Farlig fritid

MILJØVERN: Har vi råd til å ta fri fra miljøproblemene i fritida?

NORSKE HUSHOLDNINGER bruker mer energi til fritidsformål enn noensinne. Dessverre er det de mest energikrevende formene for fritidsforbruk som øker mest. Er det slik at vi ønsker å ta fri også fra hensynet til miljøet i fritida? Og i tilfelle, har vi råd til det?Når helgen kommer er det lov å spise peanøtter og sjokolade. Tranflaska og kaloritabeller hører ikke med på hyttetur. Etterspørselen etter miljømerkede feriereiser er liten, og kildesortering som vi har blitt så flinke til i hverdagen er ikke rutine i båten, eller på hytta. Skyldes dette at når vi har fri tar vi også fri fra miljøhensyn?

BÅDE MILJØFORSKNINGEN og den miljøpolitiske debatten har tradisjonelt vært rettet mot hverdagsforbruket. Det har blitt diskutert hvordan husene bygges og varmes opp og hvordan vi reiser til og fra jobb. Miljøkonsekvensene av fritidsforbruket er viet liten oppmerksomhet. Men fritiden er slett ingen liten del av livet. Vi har daglig, ukentlig (helg) og årlig (ferie) fri, og fritid i et livsløpsperspektiv. Det er den siste formen for fritid som har økt mest, med lavere pensjonsalder og høyere levealder. Kombinert med økt kjøpekraft og endrede fritidsvaner øker belastningen på miljøet. Vår forskning viser at utviklingen preges av tingliggjøring, økt mobilitet, samt sterk vekst i tiden som brukes til moderne elektronisk underholdningTingliggjøringen av fritiden viser seg blant annet gjennom en dobling i importen av sportsutstyr fra 2001 til 2005. Friluftsliv - med alt utstyret som skal gjøre livet ute trygt, morsomt og behagelig - er nå den fritidsaktiviteten som forbruker mest energi nest etter feriereiser. I samme periode økte utgiftene til kjøp av lyd- og bildeapparater samt hjemmedatamaskiner med 115 prosent. Moderne elektronisk hjemmeunderholdning representerer nå et energiforbruk som er tre ganger større enn det samlede energiforbruket til bygging og drift av samtlige norske hytter.

DEN MEST MARKERTE endringen i våre fritidsvaner er likevel den store økningen i fritidsmobiliteten. Vi bruker stadig oftere bil til de daglige fritidsaktivitetene. Til to av fire reiser under 10 km bruker vi bil. Det er de korte bilreisene, før motoren rekker å bli varm, som forurenser mest per km. Mobiliteten til sjøs har også økt. I perioden 2001 til 2005 økte importen av fritidsbåter med 180 prosent målt i vekt. Men mest dramatisk er utviklingen for lange fritidsreiser. På under én generasjon er antallet fritidsreiser med fly til land utenom Norden tidoblet. Bare det siste året har vi her hatt en økning på 15 prosent.Regnet per krone er feriereiser den mest energiintensive formen for fritidsforbruk mens å gå på restaurant bare er en tiendedel så energiintensiv. I perioden 2001 til 2005 økte antallet fritidsreiser med rutefly til utlandet med 87 prosent. Tilsvarende ser vi en sterk økning i den mest energikrevende formen for «hytteturer» til nyanskaffede fritidsboliger i utlandet. I perioden 2001-2005 økte antall nordmenn med hytter i utlandet med 37 prosent. I samme periode økte også gjennomsnittsarealet for nybygde hytter i Norge med 29 prosent. I fjor skjedde det spesielle at gjennomsnittsarealet for nybygde hytter for første gang i historien var større enn det for nybygde boliger. Begrepet hytte er i ferd med å bli moden for utskiftning til fordel for den mer kontinentale betegnelsen landsted; eller rett og slett second home . I samme periode finner vi stagnasjon i nordmenns pengebruk på restauranter.I norske fritidstradisjoner som friluftsliv ligger det et potensial for mer miljøvennlig atferd, og engasjement for naturvern. Det er et paradoks at slike former for fritid blir stadig mer energikrevende. Det er på høy tid at også forbruket i fritiden trekkes inn i den miljøpolitiske debatten, men fordi fritiden både er en del av problemet og en del av løsningen, er en slik debatt ikke lett. En vei å gå er å ta utgangspunkt i de to hypotesene som finnes om sammenhengen mellom miljøholdninger og fritid. Den ene er at vi tar oss fri også fra våre miljøholdninger i fritiden. Da unner vi oss litt ekstra og ønsker ikke å pålegge oss selv begrensninger som å «reise kollektivt» eller «bruke sparedusj». En alternativ hypotese er at vi i fritida er særlig åpne for nye impulser, som vi så kan ta med oss tilbake i hverdagslivet.

VI KAN UTFORME en politikk som tar sikte på å redusere miljøbelastningen forbundet med fritidsforbruket. Det mest åpenbare er behovet for å snu den nærmest eksplosjonsartede veksten i fritidsreiser til utlandet med fly, som igjen er nært knyttet til et stup i prisene på flyreiser. Samtidig synes det å være et stort potensial i å fremme forbruket av de minst energikrevende formene for fritidsforbruk, som det å oppleve kultur eller gå på restaurant. Alternativt kan det legges til rette for en ny og mer miljøvennlig praksis i fritida som kan endre det vi gjør i hverdagen. Særlig effektivt hadde en slik strategi vært om vi klarte å få til noe når det gjelder transport. Lærer vi oss å bruke sykkel i fritida og tar med vanen til hverdagen får vi en dobbelt gevinst. Et annet effektivt tiltak gjelder mat. Hvis et stort nok antall norske restauranter serverte økologisk mat så ville trolig interessen øke for slike produkter også i hverdagen.

SAMMENHENGEN MELLOM energiforbruk og klimaendringer er i ferd med å gå opp for befolkningen. Disse endringene vil føre til store utfordringer i forhold til bosetning, næringsliv og transport. Likevel er det konsekvensene endringene vil ha på fritiden som vekker debatt. Vil vi i fremtiden oppleve hvit jul, og vil langrenn kunne fortsette å være en folkeidrett, er spørsmål som engasjerer. Forbruket av energi til fritidsformål utgjør i dag en fjerdedel av forbruket fra private husholdninger. For å gi kommende generasjoner de valgmuligheter vi har - også for valg av aktiviteter i fritiden - må også veksten i miljøbelastningene fra fritidsforbrukt ned.