Farlig fusion

MUSIKKJOURNALISTIKK: «Herregud, har du sett dette?!», sto det i mailen jeg mottok fra en kollega for to uker siden. I mailen var det en link til bloggen BrooklynVegan og artikkelen «Robert Christgau fired from The Village Voice». Christgau, en av musikk-journalistikkens grand old men , har skrevet for den New York-baserte ukeavisa i 37 år. Nå hadde han fått fyken på grunn av noe eierne kalte «uoverensstemmelser i smak».

CHRISTGAU ER ikke den eneste amerikanske musikkjournalisten som har måttet skaffe seg nye skrivemarker etter at Village Voice Media - som eide syv ukeaviser - fusjonerte med Phoenix-baserte New Times Media i oktober i fjor. Sammenslåingen førte til at Village Voice Media nå eier 17 ukesaviser i USA, nærmere bestemt em firedel av markedet. Og med fusjon følger som kjent effektivisering. I april ble Village Voice\' musikkredaktør Chuck Eddy sparket, også han på grunn av uoverensstemmelser i smak . I Seattle Weekly har toneangivende penner som Michalangelo Matos og Douglas Wolk forsvunnet fra sidene.

«ALT ER i ferd med å forandre seg», sukket den amerikanske musikkjournalisten Jeff Chang, og ristet på hodet. Han var på Nu-music-festivalen for å snakke om boka «Can\'t Stop, Won\'t Stop», og på lørdag snakket vi om forskjellene i amerikansk og norsk musikk-journalistikk. I Norge er det på godt og vondt dagspressen som tar seg av mye av anmelderiet. I USA har det tradisjonelt vært ukespressen og musikkbladene som har ledet an i musikkjournalistikken.

MEN MED oppsigelsene og den mer kommersielle smaks linja til Village Voice Media, har folk nå begynt å søke seg til andre kanaler. Dagspressen har fått en oppsving, og Jeff hevder at det er New York Times, som tidligere konsentrerte seg mest om klassisk musikk, som nå har den beste musikkdekningen i USA. Og hva gjør de musikkjournalistene som ikke klarer å skaffe seg en ny jobb? «De gjør vel som meg. Begynner å blogge eller skriver ei bok».