Farlig god Weldon

Sponset Weldon-roman som er farlig god.

BOK: Fay Weldon skapte en voldsom debatt i England da det ble kjent at hun hadde latt seg sponse av juvelerfirmaet Bulgari til å skrive en roman. Her forpliktet hun seg til å nevne kjeden minst et dusin ganger i ei bok som opprinnelig bare var ment til intern bruk.

I prinsippet altså ikke stort verre eller bedre enn når gamle AKP-ere skriver historien om Akers mek., Oslo roklubb eller Orkla.

Tvetydig

Hadde jeg ikke visst at boka var sponset, hadde jeg ikke tenkt over det. Weldon er jo bestandig litt tvetydig, og veldig påtrengende er ikke Bulgari-forbindelsen. Annet enn at et Bulgari-smykke til tre millioner bærer handlingen, og at vi et par ganger må innom juvelerutsalget med dets «myke tepper og den lavmælt ærbødige betjeningen med en tidløs utsøkt høflighet».

Ellers er innholdet av godt gammelt Weldon-merke: Dumme menn som lures av onde elskerinner til å svikte sine snille og oppofrende, men ikke lenger så vakre koner. Til forveksling lik «En hunndjevels bekjennelser», men med et Dorian Gray-motiv. For den forrådte kona Grace blir oppvartet av en ung maler som elsker avblomstrede roser, «sønderslitt av storm». Og Weldon beveger seg ut i det fantastiske når hun lar Grace bli yngre og yngre, mens den vakre maleren eldes.

Dampveivalsaktig

Og det er som det alltid er med Weldon. Litt dampveivalsaktig med sine store ord, sarkasmer, overdrivelser og utspekulerte humor. Samtidig serverer hun en ondsinnet harselas over Londons «finere» kretser, og kommer med spark til foreldre som gjensidig beskylder hverandre for å ha laget sønnen homoseksuell. Hun gir oss også den avslutningen vi vil ha, når den gode vinner og den onde får sin straff.

Ikke revolusjonerende, med andre ord, men underholdende og velskrevet. Det eneste som vel er tankevekkende her, er at boka er såpass god at vi glemmer at det er reklame.