Farlig heks

Roman om sanne hekseribeskyldninger.

BOK: Magnhild Bruheim er mest kjent for fem kriminalromaner, hun er dessuten en av svært få som skriver krim på nynorsk. Men om hun midlertidig har forlatt sjangeren med «Trolldomskraft», så har hun ikke glemt kunsten å fortelle en spennende og uhyggelig historie.

Sann historie

Bruheim bruker en virkelig hendelse som utgangspunkt for «Trolldomskraft», et avhør som fant sted på Øyer prestegård i Gudbrandsdalen i 1730. Da måtte 13 år gamle Siri Jørgensdotter forklare for myndige menn hvilke opplevelser hun hadde hatt sammen med sin «trollkyndige» mormor. Problemet er bare at Siri lider av en frodig fantasi og en farlig trang til å gi svar som utspørrerne blir fornøyde med, og hun aner ikke hvilken farlig situasjon hun setter seg selv i ved å være glad i å fortelle.

Den andre siden av saken er selvsagt øvrighetens iver etter å avsløre hekseri, den iherdige viljen til å ta knekken på kvinner som står i pakt med den onde. Og de tror begjærlig på det Siri forteller, de nikker alvorlig når hun forteller at hun og mormor har fløyet til Blåkollen (vår hjemlige variant av Bloksberg) og vært i gjestebud hos Djevelen. Det er kanskje vel så skremmende som Siris fabuleringer.

Troverdig

Bruheim tegner et godt tidsbilde, lager en troverdig rammefortelling når hun skildrer det trasige livet til fattiglemmene Siri og mormor, to mennesker som så vidt holder seg i live i et lite hus oppi skogen. Det er lite arbeid å få, mormor har et dårlig rykte fordi hun kan litt for mange kjerringråd, så selv slekta holder seg for det meste unna de to. «Stusslig» blir et svakt ord for å beskrive hvordan de har det.

Og bakenfor skremmer historiene om kvinner som har mistet hodet eller blitt brent på bålet fordi de har kastet trolldom over folk og fe.

Når mormor, som er gammel og svak, dør en natt, står Siri sterkt i fare for å bli dømt til døden.Da gjelder det for Siri å stagge fantasien for å berge livet.