OVERVÅKNING: Den samlede trusselen mot vårt privatliv begynner å bli formidabel, skriver EFN om et lekket dokument fra Dele - ikke stjele-kampanjen. Illustrasjonsfoto: Siv Johanne Seglem
OVERVÅKNING: Den samlede trusselen mot vårt privatliv begynner å bli formidabel, skriver EFN om et lekket dokument fra Dele - ikke stjele-kampanjen. Illustrasjonsfoto: Siv Johanne SeglemVis mer

Farlig hemmelighold

Hvorfor unndras lovforslag fra «Dele - ikke stjele»-kampanjen offentlighet?

|||PERSONVERN: Elektronisk forpost Norge (EFN) avslørte nylig et hemmelig notat til Kulturdepartementet (KD) fra den såkalte Dele - ikke stjele-kampanjen. De beskriver endringer kampanjen ønsker i norsk lovverk. EFN vet ikke hvorfor notatet ikke er journalført i Offentlig Elektronisk Postjournal.

LOVENDRINGENE som ønskes er mange og omfattende: Svekke eller gi unntak fra en rekke personvern- og taushetspliktsbestemmelser i norsk lov når rettighetshaverne ønsker dette, internettleverandører skal pålegges å utlevere IP-adresser og identiteter når rettighetshaverne ønsker det, IPRED-lignende lovgivning skal innføres, Datalagringsdirektivet skal tilpasses rettighetshavernes påståtte behov, og det skal gjøres endringer i Åndsverkloven, Personopplysningsloven og Ekomloven.

AT KAMPANJEN ønsket å holde notatet tilbake til et passende sent tidspunkt etter at politikere og rådgivere er blitt overtalt, slik at konklusjonen blir fastlagt før den offentlige debatten om forslagene kan begynne, er i seg selv svært betenkelig. Og det videreførere en uheldig tendens der KDs arbeid med saken allerede er begrenset av et offisielt mandat, og med premisset at fildeling er svært skadelig og må bekjempes. Konklusjonen kommer først, og avskjærer dermed hva som utredes og hva som kan foreslås som løsninger.

Hele prosessen bærer preg av å være et pingpong-spill mellom opphavsrettsorganisasjoner og departementet, mens samfunnet ellers ikke er spesielt involvert, enda konsekvensene av dette arbeidet vil være store for alle.

DEN SAMLEDE trusselen mot vårt privatliv begynner å bli formidabel. På den ene siden har vi rettighetshavere som vil stramme inn lovverket for å beskytte døende forretningsmodeller - på den andre siden løpske byråkrater i tollvesen og lignende som forfekter strenge fengselsstraffer. Og midt oppi dette politietater som vil registrere og overvåke hvor du er, når du er der, og all din kommunikasjon til enhver tid, uten bekymring for mulighetene for misbruk, lekkasjer og planting av bevis.

Det er skremmende å se kunstnere og kulturpersonligheter argumentere for en overvåkning og et kontrollregime som får Stasis telefonovervåkning og Sovjet-statens vakter ved alle xerox-kopimaskiner til å blekne i sammenligning.

ETTER EFNS SYN bør KDs nåværende lovrevideringsprosess stoppes, og gjenopptas med en åpen og ikke forutinntatt innstilling. Spørsmålene som bør stilles og vektlegges er: Hvor er vi og hvor ønsker vi å gå? Hvordan kan dagens lovverk harmoniseres med realitetene i den digitale hverdagen? Hvordan stimulere og tilrettelegge for å oppnå mest mulig kulturell og kunnskapsmessig
innovasjon og produksjon, brukerdeltakelse og tilgjengelighet?