TIDEN RENNER UT: En nasjonal dugnad er nødvendig for å motvirke uopprettelige klimaendringer før tiden renner ut. Alarmklokkene har ringt i flere tiår, men til tross for dette fortsetter våre styrende politikere å trykke på slumreknappen, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjon: Ida Neverdahl
TIDEN RENNER UT: En nasjonal dugnad er nødvendig for å motvirke uopprettelige klimaendringer før tiden renner ut. Alarmklokkene har ringt i flere tiår, men til tross for dette fortsetter våre styrende politikere å trykke på slumreknappen, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjon: Ida NeverdahlVis mer

Farlig klimaslumring – politikerne må våkne

Konsekvensene av å lukke øynene til pågående klimaendringer kan bli katastrofale. Vi må våkne og gjøre de nødvendige grepene for å redde verden fra en global, uopprettelig klimakrise.

Meninger

Mandag slo nyheten om konsekvensene av en 1,5-graders oppvarming av jorden ned som en brutal oppvekker for de fleste. I den siste rapporten fra FNs klimapanel slås det fast at den globale oppvarmingen er langt farligere enn først antatt, og at vi har bare 12 år igjen før 1,5-gradersmålet er tapt for alltid.

Rapporten viser at vi allerede kan være på vei mot en fire-graders oppvarming. For at vi skal ha et håp om å ivareta verden slik vi kjenner den i dag, må CO₂-utslippene halveres innen 2030.

Anja Lindgaard Molnes, M.Sc. i fornybar energi
Anja Lindgaard Molnes, M.Sc. i fornybar energi Vis mer

Konsekvensene av global oppvarming er fatale, med ekstremvær og havstigning som i stor grad vil ramme de fattigste i verden og tvinge millioner av mennesker på klimaflukt.

Når et økende antall mennesker skal konkurrere om en begrenset mengde ressurser er det uomtvistelig at vi er på full fart mot en global krise.

Statsbudsjettet – som også ble offentliggjort på mandag – strider direkte mot Stortingets nylig vedtatte lovforslag om å redusere norske klimagassutslipp med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med utslippene i 1990.

Statsbudsjettet anslår at norske klimagassutslipp vil reduseres med 13 prosent i 2030. Ifølge SV vil dette medføre at klimamålene for 2020, 2030 og 2050 brytes. Følgelig trenger vi både raskere og mer omfattende reduksjoner i klimagassutslippene enn det dagens politikk har klart å oppnå.

Statsbudsjettet synliggjør en bipolar klimapolitikk, hvor oljenasjonen Norge framstilles som et grønt og fornybart foregangsland. Til tross for at klimapanelet fastslår at fossil energi må fases ut i løpet av de neste tiårene, er det «business as usual» for regjeringens oljepolitikk.

Riktignok er det en moderat satsing på klimavennlige løsninger både innenfor og utenfor Norges grenser. Men dette forhindrer ikke at framtidens lavutslippssamfunn synes å være milevis unna sett gjennom Regjeringens oljebriller. Det er på høy tid å rette lupen mot politikernes motstridende prioriteringer.

Hør Dagbladets ferske klimapodcast her:

Den sviktende handlingskraften til politikerne gjenspeiles også i befolkningens holdninger til denne problematikken. Men jo lenger vi venter med å iverksette tiltak, desto vanskeligere og dyrere vil det bli å håndtere klimakrisen. De politiske avgjørelsene som må til for å sette i gang denne omstillingen vil kanskje oppfattes som upopulære blant en del av oss, men på lang sikt er det nettopp dette lederskapet som er redningen.

I klimapanelets rapport peker forskerne på at det ikke er for sent å unngå katastrofen. Men dette vil kreve både rask og radikal omlegging av energisystemet, vårt forbruk og hvordan vi organiserer våre samfunn.

Når de nødvendige klimatiltakene heller ikke denne gang får plass i statsbudsjettet, må man spørre seg når og hvordan politikerne ser for seg at denne omleggingen skal skje. Verden ble ikke reddet med Parisavtalen – nå er det tid for å la ord bli til handling.

Tirsdag kom nyheten om at den nederlandske staten ble domfelt for å ikke ha gjort nok for å kutte landets klimagassutslipp. Dette etter et søksmål fra miljøorganisasjonen Urgenda, og staten ble ilagt et krav om at utslippene i 2020 er minst 25 prosent lavere enn i 1990. Til sammenlikning var fjorårets utslipp i Norge 2,4 prosent høyere enn 1990-nivå.

Urgendas seier i retten har allerede fått store ringvirkninger, og lignende søksmål er satt i gang i flere land. Selv om Greenpeace og Natur og Ungdom tapte rettssaken mot den norske stat om å få stanset oljeleting i Barentshavet, kan smitteeffekten av dommen i Nederland få konsekvenser for den norske regjeringen om de ikke strammer inn dagens klimapolitikk.

Vi trenger en grønn nasjonal strategi med konkrete tiltak for hvordan vi – som en forent nasjon – skal angripe klimakrisen, både lokalt, nasjonalt og globalt. Vi kan ikke fortsette å subsidiere petroleumsnæringen. Derimot må klimavennlige løsninger støttes og CO₂-avgiften må økes. Videre må ethvert tiltak som iverksettes baseres på tungtveiende klima- og miljøanalyser.

Ved hjelp av en strategisk og aktiv bruk av oljefondet er det fullt mulig at Norge bidrar til en bærekraftig omstilling til en grønn økonomi og næringslivsutvikling. En styrt utfasing av fossil energi må settes i gang hvis vi skal ha et håp om å dekarbonisere samfunnet i tråd med klimamålene. Samtidig må det en reell satsing til på å utvikle smarte løsninger og teknologi for å bedre energieffektivitet og -lagring – som er forutsetninger for overgangen til et fornybart samfunn.

Årets rekordvarme og særdeles tørre sommer har gitt oss en smakebit på de alvorlige konsekvensene klimaendringer kan få – også her til lands. Et Norge herjet av ødeleggende skogbranner, rekordhøye strømpriser, sviktende landbruksproduksjon og redusert matsikkerhet er trolig noe de fleste nordmenn tenkte var problemer for kommende generasjoner – og i middelhavsland eller i tørkerammede Afrika.

Men klimaendringene skjer nå, og vi må forholde oss til at dette er et nåtidsproblem som krever umiddelbare og drastiske grep og lederskap. Regjeringens manglende vilje og evne til å handle vitner om at våre ledende politikere – på tross av klimapanelets alarmerende rapporter – lukker øynene eller ikke forstår omfanget av krisen vi nå står overfor.

En nasjonal dugnad er nødvendig for å motvirke uopprettelige klimaendringer før tiden renner ut. Alarmklokkene har ringt i flere tiår, men til tross for dette fortsetter våre styrende politikere å trykke på slumreknappen. Konsekvensene av denne klimaslumringen kan bli katastrofale – nå må de nødvendige grepene tas for å redde oss fra en kollektiv, global klimakrise.