Farlig moderasjon

LØNNSOPPGJØRET: Arbeidsgiversiden har, tradisjon tro, advart mot en lønnsfest i offentlig sektor. Uten moderasjon vil det gå landet ille, påstås det. Vi vil derimot peke på noen alvorlige konsekvenser for fremtiden om det ikke kommer en lønnsvekst i det offentlige til våren.

Forskerforbundet krever et lønnsløft for ansatte ved universiteter, forskningsinstitutter og høyskoler. Hele samfunnet har behov for forskningsbasert kunnskap og det er ved de nevnte institusjonene den skapes. Her utdannes høykompetente mennesker som går inn i yrker som bærer vesentlige deler samfunnet.

Forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner har problemer med å holde på personale. Offentlig sektor henger etter i lønnsutviklingen, og fagfolk søker seg vekk grunnet lav lønn. Ansatte i høyskolene kan tjene bedre i den videregående skolen og toppforskere kan doble lønnen utenlands eller i private bedrifter. Samtidig er pensjonsbølgen på vei. Hver fjerde forsker må erstattes om få år. Dette har staten som arbeidsgiver visst i mange år, men politikerne har ikke tatt situasjonen alvorlig.

For å fylle tomrommet, må forskerkarrieren gjøres attraktiv. Vi mister folk allerede etter masterutdanningen og klarer ikke konkurrere med tilbudene fra næringslivet. I tillegg til at stipendiatlønnen ikke er all verden, må folk leve i en uviss situasjon med midlertidige ansettelser frem til 40-årsalderen. Det hadde kanskje vært utholdelig om betingelsene i andre enden av karrierestigen var gode. Men det er de ikke. Lønnen som eventuelt venter etter all usikkerhet og strev er omtrent den halve av hva man får med tilsvarende kompetanse andre steder.

Kunnskap er nødvendig for videre vekst i landet og avgjørende for sikring av velferdsstaten.

Noen må skape kunnskapen, noen må forvalte den og noen må formidle den til fremtidens arbeidstakere. Disse «noen» må sikres en konkurransedyktig lønn, ellers vil kvaliteten falle i både forskning, utdanning og den arbeidskraften vi vil være av- hengig av når oljeøkonomien fases ut.

I stedet for å rope «ulv, ulv!» burde arbeidsgiverne, både på privat og offentlig side, se alvoret i situasjonen om det ikke blir et lønnsløft for akademikere i offentlig sektor. Da bør man være forberedt på både svekket offentlig sektor og svakere konkurranseevne i norsk næringsliv. Skal næringslivet kunne konkurrere internasjonalt på kunnskap, må de beste hodene utdanne arbeidskraften.

Hvis kunnskapssamfunnet råtner på rot, vil norsk økonomi gjøre det samme.