Under miljøorganisasjonen Zeros konferanse denne uka slapp Jonas Gahr Støre noe som er blitt karakterisert som ei bombe. Arbeiderpartilederen sa i debatt med statsminister Erna Solberg at vi må erkjenne at Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) er et politisk redskap.

Druknet i den påfølgende applausen fra forsamlingen, kvitterte statsministeren umiddelbart med at uttalelsen var «farlig, kjempefarlig». Det er en solid overdrivelse, som underslår det faktum at Støre langt på vei har rett.

Premisset er enkelt: Oljefondet har lenge hatt et etisk råd, som gir innspill om hvilke selskaper fondet ikke skal investere i. Det er forankret og drevet fram i Stortinget at fondet ikke skal investere i selskaper som produserer tobakk, kull og masseødeleggelsesvåpen.

Samtidig har fondet selv drevet fram endringer. Gjennom forventningsdokumenter fondet sender til selskapene de har eierandeler i, tar det opp barns rettigheter, klimaendringer, vannforvaltning, menneskerettigheter, skatt og åpenhet, antikorrupsjon og bærekraftig forvaltning av havet.

Fondet jobber for noe så konkret som begrensninger i lederlønninger. Alt dette er, om ikke partipolitikk, så i alle fall politikk. Og langt fra farlig.