Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Attentatet i Bagdad

Farlig og feilkalkulert

De som tror på regimeendring i Iran kan ta en rask kikk på hva det har ført til andre steder der USA har fremmet dette. Se hva det gjorde, ikke bare for Irak og Libya, men for internasjonal sikkerhet.

HØSTER RASERI: USA har tatt livet av en de viktigste personene i Iran. Dette er en handling som ingen stat kan akseptere, heller ikke Iran, skriver innsenderne. Også i India har president Trump høstet raseri, som her under en demonstrason i New Dehli i går. Foto: Altaf Qadri / AP / NTB Scanpix
HØSTER RASERI: USA har tatt livet av en de viktigste personene i Iran. Dette er en handling som ingen stat kan akseptere, heller ikke Iran, skriver innsenderne. Også i India har president Trump høstet raseri, som her under en demonstrason i New Dehli i går. Foto: Altaf Qadri / AP / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Den 3. januar kom nyheten om at generalmajor Qasem Soleimani ble drept i et amerikansk droneangrep i Bagdad. Ifølge president Trump handlet USA «for å stoppe en krig, ikke for å starte en krig», men angrepet bør heller ses i forlengelse av Trump-administrasjonens maximum pressure-strategi, som har økt konflikten mellom Iran og USA.

Mens strategiens offisielle mål er å reforhandle atomavtalen med Iran, er det reelle målet å begrense landets innflytelse i Midtøsten. Det å svekke Iran og de irakiske sjiamilitsenes fotfeste i Irak har USA ansett som nøkkelen til dette.

Drapet på Soleimani er derfor en brikke i et maktpolitisk spill, hvor Irak ufrivillig blir slagmarken. Hvordan Iran kommer til å svare vet vi ikke enda. Det vi vet er at det kommer et svar fra Teheran, og at det er vanskelig å se for seg hvordan forholdet mellom Iran og USA kan normaliseres.

USA har tatt livet av en de viktigste personene i Iran. Dette er en handling som ingen stat kan akseptere, heller ikke Iran. Slik sett er dette en irreversibel prosess, spørsmålet er bare hvor ille det blir.

I brorparten av medieomtalen framstilles Soleimani som enten en kompromissløs kriger for presteskapet i Iran eller som en ond, genial strateg som spiller sine brikker som en dirigent for et dokketeater.

Begge framstillingene er feil. Soleimani var først og fremst en strategisk spiller som spilte sitt spill for iranske interesser. Ja, Iran har innflytelse over allierte væpnede grupper i regionen, men de har også sine egne agendaer som Iran må ta hensyn til. Verken Hizbollah i Libanon, Assad i Syria eller sjiamilitser i Irak hopper bare fordi Iran sier de skal hoppe. De handler i aksept med Iran når de mener dette er i deres interesse.

Iran har en sikkerhetsdrevet regional politikk hvor både ideologi og pragmatisme er sentrale elementer. Ideologisk standhaftighet går ikke på bekostning av hovedmålet som er regimets overlevelse.

Soleimani har utøvd denne målsettingen. Hans viktigste oppgave har vært å forsvare Irans interesser i Midtøsten, men hvordan dette har blitt gjort, har gått i takt med politikken som føres av andre. Soleimani var åpen for å samarbeide med USA mot Taliban tidlig på 2000-tallet, men skrotet samarbeidet da president Bush sa at Iran var en del av ondskapens akse. Soleimani spilte også en avgjørende rolle i å mobilisere sjiamilitsene i Irak til kamp mot IS i 2014 og bidro til at den internasjonale koalisjonen som bekjempet IS i Irak nådde sitt mål.

Etter at Trump-administrasjonen iverksatte sin maximum pressure-strategi har ikke Iran hatt en vei til internasjonalt samarbeid, og derfor heller ingen grunn til pragmatikk.

Dette har preget Soleimanis virke, men USAs politikk ga ham heller ikke andre valg. Regimet i Teheran vil overleve og Soleimani som deres trofaste general gjorde hva han mente var nødvendig for å sikre dette. Det har han gjort helt siden han ble en iransk folkehelt for sitt mot under krigen mot Saddam Husseins Irak. En krig som sistnevnte ikke bare startet, men også fikk utkjempe med velsignelse fra USA og Vesten. Vi vet hva dette førte til.

Nå har drapet på Soleimani dyttet oss nærmere en ny storkrig i Midtøsten. Teheran kommer til å svare på drapet av sin viktigste general.

Spørsmålet er hva som vil skje. Vil det utløse en storkrig hvor historikere i framtida vil snakke om «Attentatet i Bagdad» eller vil vi klare å ta et steg tilbake fra den avgrunnen?

Og de som tror på regimeendring i Iran kan ta en rask kikk på hva det har ført til andre steder USA har fremmet dette. Se hva det gjorde, ikke bare for Irak og Libya, men for internasjonal sikkerhet.