Farlig omstillingstvang

Dagbladets sjefredaktør lar Høyre gå fri, når de pynter seg med plussord som ytringsfrihet og mangfold, men vil kutte pressestøtten med 100 millioner.

BØR UTFORDRE HØYRE: Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussens kolleger i mindre aviser ville vært tjent med at han utfordret partiet som vil dem til livs, skriver Lysbakken. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
BØR UTFORDRE HØYRE: Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussens kolleger i mindre aviser ville vært tjent med at han utfordret partiet som vil dem til livs, skriver Lysbakken. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB ScanpixVis mer
Debattinnlegg

Høyre vil kutte i pressestøtten og legge ned norske aviser. Dagbladets sjefredaktør, John Arne Markussen, svarer med å gå hardt ut mot SV, selv om vi fronter en pressestøtteordning han selv anser som «et viktig verktøy når staten skal (...) legge til rette for en god offentlig samtale». Dessuten lar han Høyre gå fri, når de pynter seg med plussord som ytringsfrihet og mangfold, men vil kutte pressestøtten med 100 millioner. Dette er noe flere redaktører sier kan føre til den sikre avisdød. Markussens kolleger i mindre aviser ville vært tjent med at han spente på seg kården av andre grunner - eller utfordret partiet som vil dem til livs.

Det har lenge vært bred enighet om pressestøtten. Den har bidratt til at nordmenn leser flest aviser i verden, noe det selvsagt er vanskelig for Høyre å åpent motarbeide. Deres prat om omstilling er uklart og ikke i takt med noe avisene kan leve av. Er det ideologisk hardnakket motstand mot statlige overføringer som gjør at de vil tre en dårlig løsning over hodet på pressede aviser? Alle er enige om at avisene må forholde seg konstruktivt og kreativt til de dynamiske og miljømessige gevinstene nettet tilbyr, men det er flere gode grunner til at politikerne bør være forsiktige med å tukle direkte med driften.

Avis-Norge er mangfoldig: VG og Dagbladet har alene stått for halvparten av opplagsnedgangen alle norske aviser har hatt siden år 2000, mens for eksempel lokalavisene og de meningsbærende avisene samlet sett holder stand. Og de har gode grunner til å holde på papirutgavene en stund til: Per 2011 utgjorde de digitale inntektene under fem prosent av de totale driftsinntektene i avisbransjen - om man holder VG og Dagbladet utenfor. Og i motsetning til papiravisene er viljen til å betale for nettutgavene minimal. Det fører til at nettavisene finansieres så å si fullt ut av annonsører. Og annonsører alene kan langt fra finansiere dagens avismangfold. Omstillingstvang kan føre til avismonopol i alt fra små grisgrendte strøk til store byer som Bergen og Stavanger. Det var nettopp for å unngå dette pressestøtten ble innført i 1969.

Bare om ønsket er mindre mangfold gir altså Høyres kuttforslag mening. Særlig akkurat nå, når bransjen begynner å se håp. Fædrelandsvennens digitale satsing har i år gitt dem opplagsvekst for første gang siden 1995. Deres suksess skyldes at de selger en kombinasjon av nett- og papiravis. Papir ligger altså som en forutsetning for at den digitale satsingen skal lykkes. Dette tenner antakelig håpet for mange norske aviser. Vi får bare håpe Høyre ikke legger dem ned før de får forsøkt seg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.