Debatt: Energidrikker

Farlig signal om energidrikker til barn og unge

Koffeininnholdet er fire ganger så høyt som i cola. Dette er produkter som ikke er ment for barn.

FARLIG SIGNAL: Å si at «litt energidrikk er greit», som Bruzell gjør, er en uheldig legitimering og et farlig signal, skriver artikkelforfatterne. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
FARLIG SIGNAL: Å si at «litt energidrikk er greit», som Bruzell gjør, er en uheldig legitimering og et farlig signal, skriver artikkelforfatterne. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer
Meninger

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) skal sikre at vi får vitenskapelige risikovurderinger på om det vi spiser og drikker er trygt eller ikke. Derfor var det med stor undring at vi leste uttalelsene fra Ellen Bruzell i VKM til Dagbladet 19. juni, hvor energidrikker sidestilles med cola.

Energidrikker er drikker med høyt innhold av koffein og andre stimulerende stoffer. Koffeininnholdet er fire ganger så høyt som i cola. Dette er produkter som ikke er ment for barn og som endatil er merket med «Bør ikke inntas av barn».

I en undersøkelse fra Forbrukerrådet i 2018, oppga halvparten av de som drikker energidrikker at de har opplevd bivirkninger. Noe av det som oppgis er høy energi med påfølgende plutselig energifall, søvnforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer, hjertebank, skjelving, hodepine og hyperaktivitet.

Koffeinforgiftning kan føre til hjertestans og kronisk nyresvikt. I USA og Sverige er dødsfall hos unge mennesker koplet til konsum av energidrikker.

Energidrikker er blitt kult og trendy hos barn og unge takket være produsentenes aggressive markedsføring. Normaliseringen av energidrikker som tørstedrikk, smitter over på barna. Og det er ikke noe som hindrer dem i å kjøpe dem. At enkelte butikkjeder frivillig har en aldersgrense for å kunne kjøpe energidrikker, mens andre ikke, fører til forvirring og usikkerhet. Også foreldre fortviler over at barna deres får fri tilgang til disse risikoproduktene.

Å si at «litt energidrikk er greit», som Bruzell gjør, er en uheldig legitimering og et farlig signal. Ikke minst er det et svært lite presist råd å handle etter, og trolig kan det få flere barn og unge til å drikke mer. Det kan da ikke være Vitenskapskomiteen sin målsetting?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.