KRISE: Kolombianske soldater rykker inn i Quibdo i fylket Chocó, hvor en general og to medarbeidere ble tatt til fange søndag, antakelig av FARC-geriljaen. President Juan Manuel Santos har lagt fredsforhandlingene på is inntil det er avklart hva som har skjedd. Foto: AFP / Scanpix / Andres Mosquera
KRISE: Kolombianske soldater rykker inn i Quibdo i fylket Chocó, hvor en general og to medarbeidere ble tatt til fange søndag, antakelig av FARC-geriljaen. President Juan Manuel Santos har lagt fredsforhandlingene på is inntil det er avklart hva som har skjedd. Foto: AFP / Scanpix / Andres MosqueraVis mer

Farlig spill om fred i Colombia

Fredsforhandlingene mellom Colombias regjering og FARC-geriljaen er i alvorlig krise fordi det har skjedd ting som ikke burde skje.

Kommentar

President Juan Manuel Santos er i knipe. Men det samme er lederne og forhandlerne i FARC-geriljaen. Og for Norge og Cuba som tilrettelegger forhandlingene i Havana på Cuba er det nesten håpløst å slukke branner milevidt fra forhandlingsbordet, enten de skyldes uforstand eller politiske pyromaner.

General Rubén Darío Alzate og to i hans følge ble tatt til fange søndag i uveisomme trakter i fylket Chocó, nær grensa til Panama, et sted generalen ikke skulle ha vært på besøk kledd i sivil og uten sine soldater rundt seg. President Santos spurte rett ut Forsvarsdepartementet og overkommandoen, offentlig og gjennom sosiale media: Hva gjør en general i sivil i «rødt område», hvor han vet det er mange gerilja-soldater?

Forsvarsminister Juan Carlos Pinzón sier alle spor peker mot Colombias Revolusjonære Væpnede Styrker (FARC). President Santos vil ikke sende sine forhandlere tilbake til Cuba før hendelsen er «avklart».

Santos vet at FARC har en slags rett til å ta krigsfanger, fordi han ikke vil inngå en avtale om våpenhvile med dem. Han vil unngå at geriljaen utnytter en våpenhvile til å omgruppere seg og ruste opp mens man forhandler, som det skjedde under forhandlingene i Caguán inne i Colombia mellom 1999 og 2002. Santos har ofte gjentatt sin handlingsregel: «Krige som om det ikke var forhandlinger og forhandle som om det ikke var krig.» Av innenrikspolitiske grunner vil han ikke vise seg svak i forhandlingene.

Men hvis FARC har tatt generalen og de to andre til fange, kan de ha gjort en stor tabbe. Årsakene kan være flere, og alle kan være sanne samtidig..

Lederne i bevegelsen kan være i tvil om de virkelig ønsker en fredsavtale og ønsker å trekke forhandlingene lengst mulig ut fordi de gir FARC en viss internasjonal legitimitet. Men etter femti års borgerkrig er en militær seier fullstendig utenkelig, de historiske lederne er døde og FARC er kraftig svekket de siste åra. Da tar de også helt feil av holdningene i omverden, som nær samstemmig presser på for å få til fred, og de forstår ikke dagens politiske holdninger i Colombia, hvor de har liten støtte. Så politisk uvitende kan de vel ikke være.

Det kan også være splid blant ledere i bevegelsen, hvor enkelte ønsker å ødelegge forhandlingene. Og det kan være lederne ikke har full styring med sine styrker, som er spredt over et svært stort landområde og sambandet mellom gruppene er naturligvis vanskelig. Forhandlerne i Havana kan være de som fikk den mest ubehagelige overraskelsen da generalen ble fanget.

Krisa kommer idet forhandlingene har pågått i nøyaktig to år og idet de vanskeligste punktene på dagsorden skulle opp på bordet. Forhandlingene splitter det kolombianske samfunnet, etter en borgerkrig som anslås å ha kostet 220 000 mennesker livet og hvor seks millioner har flyttet fra sine hjem til tryggere strøk.

Nå skal man forhandle om hvs slags rettferd og erstatning ofrene skal få, og om hva som skal skje med de opprørerne som anklages for alvorlige overgrep. Skal de dømmes og fengsles? 85 prosent av de spurte mener de må gå i fengsel, ifølge ei meningsmåling nylig. Hvordan skal opprørerne avvæpnes og innlemmes i samfunnet?

Og de militære er urolige for sin rolle i fredstid etter et liv med borgerkrig. Senatet drøfter nå hva som skal skje med de utenomrettslige henrettelsene. Det gjelder sivile som er drept og utgitt for å være opprørere som har falt i kamp. Mer enn fire tusen militære etterforskes for dette. Skal de dømmes i sivil eller militær rett? Menneskerettsforkjemperne frykter de vil få straffefrihet i militær rett.

Tidligere president Álvaro Uribe, nå senator og opposisjonsleder, retter daglig sine angrep mot Santos. «639 soldater og politifolk drept under forhandlingene til Santos», kvitret han nylig. Og han anklager Santos for å likestille soldater og terrorister. Derfor tar de gisler og kaller det «krigsfanger», hevder Uribe.

Santos satset hele sitt politiske liv på å fortsette fredsforhandlingene i presidentvalget i mai og juni i år og ble gjenvalgt med knapp margin. For lederne i FARC står valget mellom å få til en fredsavtale med Santos eller å undergrave ham og dermed ikke inngå fred, men i stedet fortsette kampen mot Uribe og hans støttespillere. Den kampen kan de ikke vinne, bare trekke i langdrag.

Spørsmålet er hva slags lærdommer lederne i FARC har trukket av forhandlingene i Caguán da Andrés Pastrana var president og motpart. Bevegelsen sto da adskillig sterkere, og misbrukte en historisk mulighet til fred.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook