Farlig spill om Ukraina

Ingress

DE VILLE BRYTE ut av et land de ikke betraktet som sitt. Sentralregjeringen sa nei, og henviste til at interjasjonal lov ikke kunne tillate det. Men ved hjelp av en militær stormakt ble realitetene på bakken, og viljen til lokalbefolkningen, likevel en realitet. Snakker vi om Krim som forlater Ukraina i 2014 med hjelp av Russland? Ja, til USAs høylydte protest. Snakker vi om Kosovo som bryter ut av Serbia ved hjelp av USA i 1999? Ja, og dengang til Russlands høylydte protest.

DET ER LITEN TVIL om hva internasjonal lov sier om Russlands annektering av Krim. Men det er også liten tvil om hva internasjonal lov sa om Kosovo i 1999. Og det er liten tvil om at stormaktene tolker loven som de vil, og bruker den som det passer dem. Vi minner om Irak i 2003 da USA invaderte uten et vedtak i FNs sikkerhetsråd i ryggen. Vi minner om den faktiske russiske anekteringen av Abkhasia og Nord-Ossetia i 2008, etter at villstyringen Mikhail Saakasjvili startet krigen mot Russland. Vår tids kriger og annekteringer er stort sett resultater av brudd på folkeretten.

LIKEVEL ER DET noe spesielt med det som nå skjer på Krim og i Ukraina. Det spesielle er at vi har en russiske president som ser ut til å være ute etter omkamp etter en kalde krigens slutt. Vladimir Putin har tidligere kalt Sovjetunionens sammenbrudd for den «verste geo-politiske katastrofen i det 20. århundre». Altså verre enn 1. og 2. verdenskrig, og verre enn Stalins terror, som ifølge noen beregninger tok livet av 20 millioner mennesker. Det er sterke ord fra en sterk mann.

FOR DET ER det andre karakteristiske ved Russlands rolle i Ukraina nå, at Putin står fram som så sterk og så fryktløs at han kan tenkes å gjøre ting som ikke var aktuelle for bare et år siden, og at det for ham ikke lenger er noen grenser. Den tyske forbundskansleren Angela Merkel, som er den eneste stormaktslederen som kan snakke direkte med Putin, på både russisk og tysk, sier at Putin har mistet kontakten med virkeligheten.

PUTIN STO I 2013 fram som den kanskje sterkeste av alle verdens ledere, med å diktere hva som er mulig, og hva som er ikke mulig, i Syria. Og med å spille EU av banen i Ukraina, før revolusjonære enda en gang veltet Putins spill i landet. Vestlige diplomater snakker åpent om at det er et stort problem at Putin har blitt for høy på seg selv. Amerikanske diplomater sier åpent at Putin ikke lenger hører på dem og deres argumenter. Og kanskje er det dette som er det aller farligste i det ukrainske dramaet.