Farlig språkpoliti

POLITI OG NEGER: Under overskriften «Farlig politi» tar Dagbladet på lederplass den 3. oktober opp politiets bruk av ordet \'neger\': «Begrepet \'neger\' er således gangbart i politiets registreringssystem. Det er et nøytralt begrep i politiet, sier politiinspektør Runa Bunæs.» Dagbladet fortsetter: «Alle som har levd en stund vil vite at det er det aldeles ikke. Ikke skjønner vi at politiet trenger et registreringssystem etter hudfarge. Og i alle fall bør begrepet «neger» fjernes raskest mulig. Det er knapt gangbart i noe språk i dag (...)»Det Dagbladet påstår, stemmer ikke. Ordet neger står oppført både i Bokmålsordboka (2005) og i Nynorskordboka (2006). Det blir opplyst at ordet «kan oppfattes som nedsettende». Norsk Ordbok (Kunnskapsforlaget 2005) har ikke noen slik opplysning.

SPRÅKRÅDET LAGET i 2001 en uttalelse om såkalte \'sensitive ord\'. Den ligger på Språkrådets nettsider. Her heter det bl.a.: «Neger har vore normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge, og for mange er det framleis nøytralt.» Politiet står på trygg grunn når de bruker ordet.Språkrådet konkluderer: «Det er ikkje ei oppgåve for Språkrådet å prøva å gjera språket \'politisk korrekt\' ved å setja ord på indeks. Det er snautt mogleg å få til, og det fører dessutan lett til meiningspress og hykleri og til at orda lever vidare med eit tvitydig, uoffisielt \'forbodstempel\'. Ei betre løysing er å satsa på toleranse og folkeskikk.» Språkrådet har derfor prinsipielle innvendinger mot at Dagbladet her synes å opptre som ordpoliti.

DET BETYR IKKE at Språkrådet bagatelliserer spørsmålet. Vi mener rett og slett at det bør takles på en annen måte enn det Dagbladet foreslår. Det følgende illustrerer vårt syn: Skuespilleren Arlene Wilkes (41) kom fra Trinidad til Norge som 17-åring. Hun har opplevd å bli dyttet på gata og bli kalt \'jævla svarting\'. På spørsmål om hva en kan gjøre med slikt, svarer hun: «Jeg tror ikke det hjelper noe særlig å forandre ord. Om det heter neger, farget eller svart, blir tull. I USA har de forandret begrepene mange ganger opp gjennom historien, uten at det har fått særlig betydning. Det er holdningene, ikke språket, det må gjøres noe med.»