DEBATT

Debatt: Frie nettplattformer

Farlig utvikling i «alternative medier»

Den «folkedypstenkningen» Resett og liknende nettsider hevder å forsvare, bygger på to grunnleggende prinsipper.

SANNHETSGEHALT?: I Herland Rapporten, publisert på YouTube i februar i fjor, intervjuer Hanne Nabintu Herland Resetts redaktør Helge Lurås. Her framstiller Lurås Resett som «et initiativ som skal utfordre massemediene vi har i Norge, og de etablerte medieplattformene både for nyhetsdekning og meningsinnhold». Skjermdump: Youtube
SANNHETSGEHALT?: I Herland Rapporten, publisert på YouTube i februar i fjor, intervjuer Hanne Nabintu Herland Resetts redaktør Helge Lurås. Her framstiller Lurås Resett som «et initiativ som skal utfordre massemediene vi har i Norge, og de etablerte medieplattformene både for nyhetsdekning og meningsinnhold». Skjermdump: Youtube Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Flere nettplattformer påberoper seg å være eksklusive bærere av en sannhet som ingen andre i den norske offentligheten nærmest våger å røre, eller er blinde til å se. Hva er sannhetsgehalten i denne selverklæringen som folkets og offentlighetens veiviser? Dette illustreres godt i et intervju i Herland Rapporten, publisert på YouTube i februar 2018, med redaktøren for den da nylig lanserte nettplattformen Resett, Helge Lurås.

Hanne Nabintu Herland introduserer Lurås og Resett med å si at Lurås tydelig framstår som en voldsom trussel for de ledende mediene.

Hun fortsetter:

« … noen av tankene du har, kanskje representerer noe av det folkedypstenkningen som mange føler at de ikke får gjennomslag og gehør for i de mer elitistiske, sensurerte, ideologisk veldig illiberale avisene …»

Lurås, skjøvet fram som den intellektuelle kraften i kampen mot makteliten, forteller bekreftende om Resett som «et initiativ som skal utfordre massemediene vi har i Norge, og de etablerte medieplattformene både for nyhetsdekning og meningsinnhold».

Tross min sekulære funksjon og virke, er jeg mektig foruroliget over måter Resett, sammen med flere liknende nettplattformer, har etablert seg som hjem for alle med sterke og til tider ekstreme, motforestillinger til islam, og den muslimske innvandringen til Norge. Det er slike hjem styremedlem i Frp Frogner henviste til nylig da han, i en lidenskapelig kronikk, skrev at «det er først og fremst nye, alternative medier som beskriver og problematiserer utviklingen» knyttet til innvandring og islam, og beskyldte i samme slengen norsk presse for å være «for lite interessert i vinklinger som begrunner skepsisen mot mer innvandring og mer islam». Forfatteren runder det hele av med å advare de tradisjonelle mediene, mot «avgjørende samfunnsendringer» som «får utvikle seg i skyggen av medienes flomlys».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer