POPULÆR: Daniel Glattauers mailroman «Mot nordavinden» ble svært populær. Nå har han skrevet en vellykket oppfølger. Foto: HERIBERT CORN / FONT FORLAG
POPULÆR: Daniel Glattauers mailroman «Mot nordavinden» ble svært populær. Nå har han skrevet en vellykket oppfølger. Foto: HERIBERT CORN / FONT FORLAGVis mer

Farlig virtuelt begjær

Vellykket og kjærkommen oppfølger til suksessroman.

ANMELDELSE: Gode romaner ender sjelden godt. De forsøker som kjent å speile virkeligheten, og den stopper jo ikke opp når du er på det lykkeligste.

En lykkelig slutt kan derfor fremstå som både forløyet og banal, noe de fleste av oss riktignok liker å trøste oss med.

Daniel Glattauers mailroman «Mot nordavinden» (Font 2010) var en av disse gode romanene med en brutal og frustrerende ikke-lykkelig avslutning. Den handlet om det platoniske kjærlighetsforholdet mellom Emmi og Leo. Platonisk fordi det kun foregikk på mail, der de to ikke visste mer om hverandres utseende enn at Emmi brukte str. 37 i sko. Boka ble avsluttet da Leo kuttet forbindelsen etter en mail fra Emmis ektemann, som oppdaget mailforholdet.    
Ulykkelig elskende
Nå har Glattauer gledelig nok fulgt opp romanen med «Den syvende bølgen», som er et av få tilfeller der en oppfølger virkelig lykkes. 

Det som er så spesielt med denne boka, i likhet med den første, er hvordan et kjærlighetsforhold som kun refererer det som sies, eller rettere sagt skrives, kan inneholde så mye lidenskap, sjalusi og sensualitet. 

Det handler altså om to elskende som ikke kan få hverandre; det blir en katt og mus-lek på mail, der den ene er fri da den andre er opptatt og omvendt. Glattauer er spesielt god på portrettet av Emmi. Hun er som kvinner flest; flørter og trekker seg tilbake, sjalu og forståelsesfull, kokett og stram.    

Den uberegnelige bølgen
Glattauer får også frem det både forpliktende og uforpliktende i en virtuell korrespondanse, der alt kan sies uten egentlig konsekvens. Eller kan det det?

Farlig virtuelt begjær

De to drives inn i en sterk lidenskap som de begge er redd skal forsvinne når de møter hverandre i det virkelige liv. Driven i mailrytmen skaper driven i boka:

«Skal vi slutte? / Ja, det ville være det beste. / Nå med en gang? / Ja, gjerne for meg! / Ok. / Ok. / Du først, Leo. / Nei, du først Emmi. / Hvorfor meg? / Det var din idè! »etc.    

Og så er spørsmålet om de to får hverandre til slutt. Det virker helt umulig, bundet som de er på hver sin kant. Men så er det tittelen da: «Den syvende bølgen» refererer til Papillon, som flyktet da han hev seg på den syvende bølgen; den uforutsigbare, uberegnelige store bølgen. Den som kan forandre alt.  

Happy end? Den som leser får se.