FORPLIKTER: Statsminister Erna Solberg (t.h.) var i august på flytur over Bodø med ordfører Ole Henrik Hjartøy. Etterpå har regjeringen lovet å utrede ny flyplass. En gladsak i byen der krangelen om kulturlivet har nådd liknende høyder.
Foto: Alexander Kjønsø Karlsen / Avisa Nordland / NTB scanpix
FORPLIKTER: Statsminister Erna Solberg (t.h.) var i august på flytur over Bodø med ordfører Ole Henrik Hjartøy. Etterpå har regjeringen lovet å utrede ny flyplass. En gladsak i byen der krangelen om kulturlivet har nådd liknende høyder. Foto: Alexander Kjønsø Karlsen / Avisa Nordland / NTB scanpixVis mer

Farlige forbindelser

Samrøre, kameraderi og knallharde personangrep splitter Bodøs befolkning. Leder ordfører Ole-Henrik Hjartøy en korrupt by? spør Martine Aurdal.

Kommentar

«En ganske korrupt by» skrev journalist Morten Strøksnes at ryktene sa om Bodø. De siste ukene har en eksplosiv debatt spredd seg til samtlige lokale medier og kafébord i byen. Endelig, sier noen. Andre bruker nordnorske uttrykk av den typen som ikke egner seg på trykk. Befolkningen er delt i to.

Påstandene rundt kulturhuset Stormen er pikante: Beslutninger tas på bakrom blant losjebrødre. Sentrale stillinger bekles uten utlysning. Toppene i kulturlivet har tette forbindelser preget av dobbeltroller, vennetjenester og hemmeligheter. Høyre-ordføreren, rådmannen og kultureliten samarbeider formelt og uformelt om samtlige storsatsinger i byen.

De anklagede er selvsagt rasende, redaktører krangler åpenlyst og mange slutter rekkene i Bodøs forsvar. Som besøkende er det umulig for meg å ta stilling til anklagene, men i alle byer er det lett å forstå dem som er takknemlige for at skjulte nettverk blir synlige.

Nettverket som Strøksnes har satt søkelys på har fått til mye. Bodø er en by i framgang. Noe har skjedd, smiler de utflytta bodøværingene jeg møter på besøk i hjembyen. Ungdommen går rundt med stolthet i blikket, Bodø er blitt en by med selvtillit. Det nye kulturkvartalet Stormen er blitt et smykke i sentrum, og både biblioteket og konserthuset fylles jevnt av begeistrede innbyggere. Familier har faste lørdagsturer til biblioteket, konsertene blir utsolgt raskt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Finansminister Siv Jensen har nylig lovet utredning av det dristige prosjektet «Ny by - ny flyplass». Det har som mål å flytte flyplassen et par hundre meter østover, for å gjøre rom for et dobbelt så stort sentrum som i dag. Kulturminister Thorhild Widvey har søkt EU om å delta i konkurransen om å bli Europeisk kulturhovedstad i 2024, et uttrykt mål for Bodø.

Høyre-ordfører Ole-Henrik Hjartøy har slik kapret innbyggernes hjerter med visjonær byutvikling. Han vil slå sammen 11 kommuner til et nytt stor-Bodø, en regionshovedstad som skal konkurrere ut Tromsø. Høyre har dessuten tatt eierskapet til flyplass-prosjektet.

Arbeiderpartiets ordførerkandidat Ida Marie Pinnerød har det siste året sett meningsmålingene snu fra klart forsprang til en situasjon der Høyre kan bli større enn Ap for første gang på 36 år. Partiet har fått lite honnør for at de startet arbeidet med å flytte flyplassen, men mye av ansvaret for at Forsvaret flytter Bodø Hovedflystasjon til Ørlandet.

Ordførerkandidaten går til valg på garantier om barnehageplass, flere ansatte i skolen og gratis trygghetsalarmer. Under Hjertøy har bemanningsnormen i barnehagene blitt svekket. Et nytt sykehjem og nybygde leiligheter for rusavhengige har lenge blitt stående tomme fordi kommunen ikke har hatt penger til drift. Pinnerød framstår som dyktig, ansvarlig og tillitvekkende. Men på Ap-landsmøtet i vår snakket hun om hvor lei folk er av blått styre, blant annet i Bodø. Det ble av enkelte tolket som et angrep på byen de er så stolte av. De har ikke helt kommet over det ennå.

På samme måte møtte Morten Strøksnes et instinktivt forsvar for Bodø, rådmannen mente kritikken hans ga byen dårlig omdømme, lokalavisene Bodø Nu og Avisa Nordlands kommentatorer gikk til frontalangrep mot sladder. Men de beskrev samtidig en by der tette bånd berettiger mistanke.

Bodø har 700 frimurere og et makt-sjikt der alle kjenner alle. Kunstnere og andre kulturarbeidere utenfor det tette nettverket forteller nå at de føler seg ekskludert fra Stormen og de prestisjefylte utstillingslokalene og jobbene der.

Å ha venner er ikke galt, det er tvert imot anbefalt. Bodø er en mellomstor by, mange kjenner hverandre. Men tette bånd mellom beslutningstakere og begunstigede skaper gjerne grobunn for mistanke. Derfor er det avgjørende for tilliten at systemene er gjennomsiktige og prosessene formelt korrekte.

Uansett om denne saken påvirker valgresultatet i Bodø eller ikke, bør den inspirere til større åpenhet, også andre steder. Pikante forbindelser kan gi underholdende sladder. I Bodø er nå sentrale nettverk synliggjort. Det er først når forbindelsene holdes skjult at de blir farlige.