SNART NORSK?: Helikopter fra Agusta Westland, her demonstrert på et flyshow i Paris i 2005. Det er en av kandidatene når Norge skal erstatte sine Sea King redningshelikoptre. Foto: AP / NTB Scanpix
SNART NORSK?: Helikopter fra Agusta Westland, her demonstrert på et flyshow i Paris i 2005. Det er en av kandidatene når Norge skal erstatte sine Sea King redningshelikoptre. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Farlige helikoptre

Å kjøpe helikopter fra Agusta, som statsminister Erna Solberg nå vurderer, har tidligere kostet politisk vanære, fengsel, drap og sjølmord.

Kommentar


Den italienske helikopter-byggeren Agusta er verd et spennende historisk verk, men dessverre er deler av historien ennå innhyllet i tåke og uoppklart. Likevel er det hevet over enhver tvil: Å kjøpe helikopter fra Agusta har vært skrekkelig dyrt - økonomisk, politisk og kroppslig.

Grev Giovanni Agusta grunnla selskapet i 1923. Nå er det slått sammen med britiske Westland, til Agusta Westland, som eies av italienske Finmeccanica, et kjempeselskap i høyteknologisk forsvarsindustri, hvor den italienske staten eier 30 prosent av aksjene. En av verdens ledende byggere av helikoptre har sete i Samarate, en by med 16000 innbyggere ved foten av Alpene.

Belgierne minnes
et historisk bilde fra 18. juli 1991. André Cools ligger på gata i Liège med ansiktet mot bakken og armer og bein foldet sammen, skutt og drept av flere kuler, ved siden av bilen sin. Han og kjæresten hadde nettopp forlatt hennes hjem, klokka var 07.25. Hun ble alvorlig såret.
Cools var ingen hvem som helst. Han hadde vært budsjettminister og visestatsminister i Belgia, leder for Sosialistpartiet i Belgia, før det ble delt i to av språklige grunner, og så leder for Sosialistpartiet (PS) i den franskspråklige landsdelen Vallonia og president i parlamentet i Vallonia. Da han døde var han ordfører. Cools var en mektig «småkonge» i belgisk politikk, som ingen våget å krangle med fordi han visste så mye. Rett før han døde varslet han - trolig livsfarlig dumt - å avsløre en stor skandale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etterforskningsdommer Véronique Ancia gravde møysommelig i bakgrunnen for drapet. Hun fant to tunisiere som hadde skutt ham. De hadde arbeidet for italiensk mafia på Sicilia. I 1998 ble de dømt til 25 års fengsel i Tunisia for drap på Cools og drapsforsøk på samboeren. De trodde de hadde drept en videreselger av narko, sa de.
Ancia fant helt andre årsaker og avdekket en europeisk skandale av stort omfang, Agusta-affæren. Belgia kjøpte i 1988 inn 46 stridshelikoptre fra Agusta, og hun og hennes medarbeidere avdekket et vepsebol av korrupsjon og politisk renkespill som de knyttet til mordet på Cools, i de hundre tusen sidene hun la fram for retten. Det franske selskapet Dassault var også en del av skandalen. Agosta leverte helikoptrene, mens Dassault leverte elektronikken og fikk vedlikeholdet på Belgias jagerfly.

Agustas stedlige «pådriver» i Belgia, Georges Cywie, hadde hatt altfor mange penger å dele ut i forhold til sin politiske forstand. Og de to belgiske sosialistpartiene, i nederlandsk-språklige Flandern og franskspråklige Vallonia, hadde ikke vett til å stå imot fristelsen. På partikontoret i Flandern brant de penger i ovnen for å skjule bevis. De to partiene måtte tilbakebetale det som nå er 4 millioner euro, som de hadde fått i bestikkelser; de rike flamlenderne - typisk nok - dobbelt så mye som vallonerne.
Ikke mindre enn elleve politiske ledere i Belgia ble dømt til fengsel og bøter og mange til tap av politiske rettigheter i det som ble kalt «århundrets rettssak» i 1998. Sjefen i Agusta, Raffaelo Teti, stakk av til Rio de Janeiro i Brasil og han døde i Italia før retten var satt. Serge Dassault, sjefen for familieselskapet, var et framtredende medlem av den franske eliten med venner helt til topps og ble ikke utlevert. Han ble i Belgia dømt til to års betinget fengsel.

Tidligere utenriksminister og økonomiminister i Belgia og en av lederne i Sosialistische Partij i Flandern, Willy Claes, måtte gå av som generalsekretær i Nato 20. oktober 1995. Lille julaften 1998 ble han dømt til tre års betinget fengsel og fem års forbud mot å inneha offentlige verv. Det må ha vært de tyngste stundene i historien til Nato.
Nest etter Cools, fikk Alain Van der Biest, den verste skjebnen. Cools hadde gjort ham til «kronprins» og minister. Så støtte Cools ham ut i mørket. Åtte av hans nære medarbeidere ble dømt. Van der Biest ble i 1996 siktet for å ha gitt ordre til drapet, men løslatt igjen i 1997. Han ble fengslet på ny i desember 2001 og løslatt to dager seinere. Like før han skulle i retten igjen som tiltalt, tok han sitt liv i mars 2002.

Først nå har de to sosialistiske partiene i Belgia kommet seg etter Agusta-skandalen. Elio Di Rupo fra det vallonske partiet er statsminister.
Men Indias regjering har lagt på is innkjøp av helikoptre fra Agusta etter mistanke om korrupsjon. Og sjefen for eierselskapet Finmeccanica, Giuseppe Orsi, er arrestert for korrupsjon i Italia.
Helikoptre fra Agusta kan være livsfarlige.