TILBAKE: Farmen-programleder Gaute Grøtta Gravs samtaler med værbitte fiskere er noe av det morsomste med programmet, mener Dagbladets anmelder. FOTO: TV 2
TILBAKE: Farmen-programleder Gaute Grøtta Gravs samtaler med værbitte fiskere er noe av det morsomste med programmet, mener Dagbladets anmelder. FOTO: TV 2Vis mer

«Farmen-deltakerne er litt for normale»

Trivelig og traust sesongåpning.

||| TV: Nordmenn er tussete. Om vi ikke har det smertefullt, føler vi noe er i veien. Og så gjør vi noe med det. Vi legger ut på langtur eller rømmer opp til forblåste hytter uten innlagt vann.

Eller vi melder oss på «Farmen», som i kveld har premiere på sin sjette sesong.

For nedpåAlle subgrupper i samfunnet har etter hvert sin egen realityserie. BI-folket har «The Apprentice».  Sangspirene har «Idol» og «Norske talenter». «Farmen» har blitt arenaen der kjernesunne vikingemner i fleece kan flekse muskler og finne noen å kysse på og leve ut sin indre mini-Machiavelli.

Og nettopp dette er seriens styrke og svakhet: Deltagerne er litt for normale. Litt for nedpå. Det er ikke utenkelig å ta en øl med dem. Men de er ikke overvettes fascinerende heller.

Det gjør at det sosiale spillet har begrenset interesse, og at de små dramaene dem imellom, som beskyldningene som etter hvert hagler mellom den forføreriske Karin og den wannabe-forføreriske Bente (subtilt illustrert med et klipp av to gårdskatter som slåss) er omtrent like spennende som barnesangen om Tuppen og Lillemor.

Dog skyter sesongen fart etter en langsom start, og firkantdramaet som er i emning halvveis i serien kan bli underholdende dersom Eirik, han mørke med det konstnant smalnende blikket, som i sin første scene forklarte at han likte å flørte og ha det moro med «pene, blonde jenter på rundt 25», benytter sjansen til å leve opp til sin egen hype.

Ingen Anna AnkaSamtidig er det noe trivelig over det trauste lekemaktspillet på «Farmen». I en realityverden som blir stadig mer outrert er det helt greit å slippe flere Anna Ankaer og Tila Tequilaer, enn så lenge.

 Ikke minst er det ubeskrivelig søtt at serien delvis er entusiastisk opplysningsfjernsyn: «Farmen» anno 2010 har flyttet seg til Tromøya i Sør-Trøndelag, der Gaute Grøtta Grav sitter med det troskyldige Tintin-oppsynet sitt og lytter til værbitte fiskere som forteller om garnbøting og trankoking. Det er noe av det morsomste å se på i hele serien.

Men jeg vet ikke om det var meningen.