Endelig! Over et halvt år er gått siden Leif Einar «Lothe» Pus slo alle seerrekorder, reiste seirende hjem fra kjendisfarmen «Farmen Kjendis», og trakk seg sånn halvveis tilbake fra rampelyset for å fortsette med det han tross alt er plassert på denne kloden for å gjøre: kaste kinaputter i Hardangerfjorden.

Tiden er dermed overmoden for at norske fjernsyns-executives enda et semester kan lure seg selv til å tro at lineær-tv ikke er dødt, så lenge man klarer å utvikle et tv-konsept som appellerer like mye til den norske folkesjela som å leke bondegård og vurdere lederegenskaper ut fra hvem som kan holde melkespann med strak arm lengst mulig.

«Farmen» (uten kjendis) er inne i sin 13. sesong, folkens. Og denne gangen blir det enda mer farm for pengene! (Obs: «Farmen» er gratis. Journ.anm.)

Som seg hør og bør for enhver realityserie som vil bli tatt på alvor starter det hele med litt skolefjernsyn, der vi gjennom virkemidlene «dramatisering», «grammofonplate» og «så mange nasjonalromantiske illustrasjonsbilder at vi må ha verdens langsomste fortellerstemme for å få plass til alle» får se at den tidligere forpakteren over skjærgårds-gården Sandviga i Aust-Agder rives vekk fra sitt barndomshjem og må nå (eller i Gamle Dager™, dah) tvangsflyttes til storbyen (Arendal, altså). Alt for at gårdens eier skal kunne leie den ut til noen mennesker fra framtida som skal late som om alt dette skjer på ekte og bare være seg sjæl, snakke rett fra levra, vite best, gjerne krangle litt, gå i litt mindre klær enn man strengt tatt skulle ønske, og konkurrere om en hytte og en bil. Eller noe sånt. Poenget er at moderne mennesker skal leve i fortida. Jeg har aldri sett en hel episode av «Farmen» før, så det var nytt for meg at det var en science fiction-serie.

Apropos mennesker fra framtida (vår nåtid. Jeg lover bror, dette er mer forvirrende enn «Westworld», skjamener?), her kommer deltakerne, børnende gjennom skjærgården i en autentisk RIB fra tidlig nittenhundretall.

Karianne Wahlstrøm er lærerstudent fra Oslo. Hun har alltid hatt lyst til å melke kyr.

Kristian Krubel Djupnes er norgesmester i maskinmelking (visste ikke at man kunne melke maskiner, jeg, hehehehe), og reiser aldri til utlandet hvis han ikke kan drikke god melk. Han reiser med andre ord aldri til utlandet.

Kris-Krub-Djup regner med at de andre kommer til å ha lave forventninger til ham, og som naiv Dagbladet-skribent og del av den venstrevridde mainstream media-konspirasjonen skjønner jeg ikke hva han sikter til, men tror det har noe med skyggelua hans å gjøre.

Thale Myhre er hun i jentegjengen som gir litt faen, for hun er Beyoncé, fordi hun har det Beyoncé har, og det er fierce.

Jepp. Hun har fierce. Jeg tror jaffal det er det hun sier. Ganske sikker på at det ikke er fleece, for hun har jo ikke på seg fleece engang.

«Jeg står for feminisme, er det ikke det det heter?» sier Thalé, og håper det er en liten badboy på «Farmen. Hvor liten han må være går hun ikke nærmere inn på.

Uansett, producer klipper kjapt til Trym, antagelig fordi vi skal tro han er en badboy. Han er tømmerlærling ranket som nummer to i verden i telemarkskjøring. Og modell, så klabert.

«Jeg tror jeg kommer til å bruke modellerfaringen svært mye på gården,» sier han og ser lurt inn i kamera.

Før han etter en lang pause sier «neida, jeg gjør ikke det». Humor har'n også, gitt.

Camilla Cox Barfot er jævlig glad i dyr. «I mitt hode er jeg mer glad i dyr enn mennesker.» Der er vi faktisk helt på linje, jeg er også utrolig glad i dyr, og foretrekker det foran mennesker sju dager i uka. Så seint som fredag spiste jeg faktisk en aldeles nydelig entrecôte hos min venn Aksel, men kan telle på én hånd de gangene jeg har bestilt menneske på restaurant.

Halvor Sveens store lidenskap er jakt og fisje. Personlighet: har aldri kjøpt en kilo kjøtt, alt kjøttet han har eti har han funnet i skogen, og en gang møtte han en ulv da han var ute og trente hunden sin på bjønn, og jeg tror han mener det bokstavelig, men det er mulig at dette er en form for blomsterspråk og at kjøttet ligger gravd ned rett ved svenskegrensen.

Tom Evensen er en vinnerskalle, han skiller ikke mellom å spille fotballkamp eller kort med ungene.

Han største utfordring er mørket, han er egentlig konstant redd for å bli skremt, og jeg kan se for meg at det kan bli en ganske fin Dagbladet Pluss-sak der Tom snakker ut om den mørke tiden da han ikke turte skru på lyset og bokstavelig talt møtte veggen.

Line Suomolainen er «på godt nordnorsk ingen rævsleiker»

«Vi kan vel kalle en hæstkuk for en hæstkuk, men vi mener jo ikke noe vondt med det», sier Line. Nei, så lenge du ikke mener noe vondt når du kaller andre mennesker for dyretisser, så er jo alt greit.

Vidar Helseth er ikke bare samfunnsengasjert, han er ekstremt samfunnsengasjert.

«Fellesskap» er et begrep han bruker oftere enn både «ja» og «nei».

Og «sjampo», vil jeg tro.

Sunniva Thorsen har bestandig fått det som hun vil. Når hun får beskjed om å gjøre noe, gjør hun gjerne det motsatte.

Amalie Snøløs blir veldig ofte undervurdert, og det digger hun ikke. Hun har tross alt vært på landslaget i fotball, og foretrekker derfor å bli sterkt overvurdert.

Hun er for øyeblikket single, «men det er jo aldri dumt å ha noe fint å hvile øya på, hehehe», sier hun, uten å gå inn på hvordan det eventuelt går på akkord med det å være single.

Mats Brennemo er tilfeldigvis også single. Producer klipper til Amalie, og vi skjønner alle at de passer perfekt sammen. De har jo så mye felles!

De er pene begge to! Og single!

Mats har et stort konkurranseinstinkt, en gang knuste han en glassdør da han tapte i squash. Hærverk er moro, dere.

Geir Magne Haukås er en «follower av filosofien til Jesus fra Nasaret». (Jepp, det er han Jesus, han med den berømte pappaen, vet dere.) «Så æ må ha noen followers som liker budskapet mitt, idean som æ har å selg dem.»

Uansett, Geir Magne vil vinne «Farmen», han har allerede nøklene til både hytte og bil, mener han, for i god religiøs tradisjon er han ikke så opptatt av verdslig gods og gull.

Og hvordan skal han vinne? Jo: «Jesus trengte tolv, for å vinn treng æ åtte», sier han, og holder fem fingre opp i skjermen.

Og det å både sammenlikne seg selv med Jesus i et realityprogram og dessuten mene man kan klare seg med mindre hjelp enn Menneskesønnen er faktisk ikke blasfemisk, og grunnen til det er jeg vet ikke, skriv inn ditt eget forslag i kommentarfeltet, vinneren får strafferabatt i skjærsilden.

Eunike har vokst opp veldig religiøst, og har det litt opp i halsen. Hun er også lesbisk. Mon tro om hun vil bli en av Geir Magnes followers?

Vi får litt mer skolefjernsyn, blant annet av Frøken Sandviga som skåter av gårde til en uviss skjebne, men ikke tenk på det, for nå får deltakerne anledning til å hilse på hverandre, og alle synes det er hyggelig, også ser de dyr også.

«Hei, kyra», sier ku-hviskeren Karianne.

«Alt ser så fresht ut her», sier Karianne.

«Tomater. Jordbær. Høner», sier Karianne.

I det hele tatt sier Karianne ganske mye.

De ser en påfugl og en høne og Karianne lurer på om det er en høne, og noen svarer «nei, det er en kanin», og humoren sitter med andre ord løst.

Karianne reflekterer litt rundt høner. «Det fins nok mange forskjellige typer høner. Men alle her er kanskje vanlige høner?»

Hun peker på kuene. «Er det der bare damekyr?» spør lærerstudenten.

«Ja, det finnes bare damekyr. Ellers så heter det okser», svarer noen, og Karianne revurderer både studiet sitt og ønsket om å melke kyr, og et eller annet sted sitter Tobben Røe Isaksen og skjønner at dette kan bli en tung stortingsperiode.

Omsider skjønner de at de kan gå innendørs også, der de bli møtt av de flotteste duker med lysestake på.

På kjøkkenet bugner det av mat, blant annet en bolle full av kjøtt, og jeg tipper Halvor vurderer å ta den ut i skogen, skyte den og ta den med tilbake, sånn at han kan spise den med god samvittighet.

Sunniva ser en ål og skvetter, og Line ler.

«E du fjåtat?» spør hun, og det er totally et ord på lik linje med andre ord.

Men så oppdager Line at Satan, dem er i live.

«Ikke kødd med dem, a», ber Halvor. «Nei, jeg skal jo se på dem, ikke kødde med dem», svarer hun.

Så hogger hun hodet av dem på riksdekkende fjernsyn.

Line vil bli storbonde. Hun mener hun kan drive denne gården alene.

Kristian stimulerer spenene til kyrne. Player.

Halvor vil også bli storbonde. For å lage god stemning.

Kristian oppdager et bræv, og det utløser en gripende skolefjernsynssekvens der den skåtende frøken Sandviga, eller Margit Olsen som hun heter i virkeligheten i fiksjonsuniverset, forteller at hun og hennes barn har forlatt gården og ankommet Arendal, Drømmenes By™.

Her står hun nå (i gamle dager) og lukter på gardinene mens hun tenker på at hennes manns skip kan være torpedert, det er tross alt første verdenskrig, og håper dere følger med for alt dette er skikkelig relevant, og uansett, nå drømmer hun om å tjene nok penger til å kjøpe gården fri fra eieren, skipsreder Taraldsen – onde, onde skipsreder Taraldsen, med sine knebelsbarter og gamasjer, full av tiltro til ny og ugudelig teknologi som automobiler, telegraf og Röntgen-stråling, og ikke minst en hang til å leie ut barndomshjem til realitydeltakere fra framtida. Buuuu!

Foruten at vi fikk slått i hjel en del tid, var dette også en måte å fortelle deltakerne at de skal velge en storbonde.

Halvor vil være storbonde fordi han har ledererfaring fra tidligere i livet.

Line vil bli det fordi «æ vet at æ kan styr dokker», som artig nok er akkurat den samme grunnen til at Sauron i sin tid ville bli storbonde over alle orkene i Mordor.

Kristian hiver seg på nominasjonsracet på oppfordring, stunter en rimelig episk valgkamptale, og runder av med en bakoverlent slurp av kaffen. Mic drop.

Alle stemmer så klart på Kristian, og de to taperne gratulerer ham, selv om Line selvsagt tror han er «talentlaus». Nå må hun bare «lokke øyan og holde stilt. Gi dem tau nok, så får dem hengt sæ». Vakkert og inspirerende sagt. Jeg er rimelig sikker på at det var Gandhi? Eller muligens Mor Teresa?

Så skjer det noe. Noe er på vei langs veien.

Et velkjent fjes med rufsete man. Ved første øyekast kan tankene gå i retning alpakka, men det er ikke det, for denne gården fører ikke alpakki i varesortimentet sitt.

Dette er en langt mer magisk skapning enn som så, dette er Gaute Grøtta Grav.

Den hvite prinsen rir inn på «Farmen», og spretter elegant av hesten.

«Velkommen, har dere valgt storbonde?» spør programlederen for «Farmen». Han har ikke akkurat slitt seg ut med forhåndsresearch, her.

Så viser han det søte, lille huset hvor storbonde Kristian skal få bo, og lar ham ta med seg opptil to hjelpere. Valget faller på Camilla og Vidar, muligens fordi det ville blitt vrient å bare velge én av dem siden dreadsene deres har viklet seg inn i hverandre.

Gaute stikker igjen etter 30 sekunder, for aldri å bli sett igjen i denne episoden. Han rir vekk mens han tenker «dette får jeg ti ganger bedre betalt for enn sykepleiere som pleier kreftpasienter».

I storbondehuset er det hjemmekoselig.

Det er pynt på veggene.

Og vaskefat på rommene.

I mellomtida har noen funnet en kattunge, og Geir Magne har funnet en bibel. Selgeren-slash-motivatoren skal selge seg inn til åtte stykk, han må ha noen som kjøper hans budskap. Hvorfor de må konverteres til kristendommen for at han skal vinne «Farmen» går han ikke nærmere inn på, men som vi vet er Geir Magnes veier uransakelige.

Tom sier med beundring i stemmen at Geir Magne viser like mye entusiasme for Bibelen som «jeg gjør i forhold til fotball». GM, som aldri lar en sjanse gå fra seg, følger opp med «You'll never walk alone». For det står visst også i Bibelen. Alt står der. Selv teksten til «Bønda ifra nord», «Vålerenga kjerke» og Kjartan Salvesens Viking-sang. Hvor? Et stykke baki der. I Lothar Matthäus-evangeliet.

Så er det leggetid, og alle pusser tennene ved pumpa, og Tom gruer seg til natta, og han bestemmer seg for å dele sin skambelagte hemmelighet med de andre på rommet.

«Dere lurer sikkert litt på hvorfor jeg har tatt ut katten og sånn?»

«Ja», svarer noen omsider, mest for å være høflig.

«For det første så er jeg jævlig mørkredd».

Vi får ikke noe «for det andre», i stedet synes alle det bare er greit, og spør om det er noe de kan gjøre for å hjelpe, og Geir Magne lover at de skal få bort frykten før oppholdet her er over og DRIT I Å VÆRE SÅ FORSTÅELSESFULLE OG LITE DØMMENDE A, NOEN PRØVER FAKTISK Å LAGE BRA TV, HER!

Etter natta og reklamepausen sitter GM og leser bibærn. Kristian melker kyr like bra som han melker maskiner. Tom har ikke våknet en eneste gang i natt, og Geir Magne er fornøyd med at Tom føler seg trygg, og tar det selvsagt til inntekt for seg selv.

Han forteller at han i sitt storsinn i dag morges ba en bønn for alle på Farmen. «Åååååå», sier Karianne.

Eunike gidder ikke være en del av det. Hun sinnakrubber heller noen stakkars poteter.

«Jeg synes folk er litt dumme, jeg, hvis dem trur at folk har gått på vannet. Sånt går jo ikke. Ingen som har gått på vannet.»

Shit, har du delt denne innsikten med resten av verden, Eunike? Denne nye informasjonen vil jo ryste samtlige kirkesamfunn i den vestlige verden til grunnvollene!

Tom mener GM er en toppidrettsutøver i forhold til det å ha kontroll på tankens kraft. Selv er han en toppidrettsutøver i forhold til det å bruke «i forhold til» forholdsvis oftere enn nødvendig.

Eunike, som faktisk har meldt seg på «Farmen» og ikke på en bibelskole, faktisk, kommer til å si fra ånkli hvis Geir Magne fortsetter sånn. Hjælp, pass deg, Geir Magne, plutselig spoiler hun at Jesus egentlig bli født på våren, og at jorda ikke kan være seks tusen år fordi dinosauruser, og hvor står du igjen med troen din da, hæ?

To skuespillere som spiller henholdsvis karakterene Mentor og Mentors kone tøffer inn på en første verdenskrigs-snekke. Mentor er oppsynsmann for skipsreder Taraldsen (buuuu!), og hans kunnskaper bør være til stor hjelp. Hver uke vil han komme med et ukesoppdrag. Premien er tjue kroner de kan handle for på markedet. Pfffst, tjue kroner, det er jo ingenting. Da jeg var ung kunne man knapt få to tiere for en tjuings.

Første oppgave er å lage krabbeteiner. Skipsreder Taraldsen ønsker å selge krabber til en viktig forretningsforbindelse, og da ønsker han å ha krabber til middag, og all denne informasjonen vil sikkert få en dramaturgisk givende payoff ved en seinere anledning, så vi noterer den bak øret. Vi skjønner også at han som spiller Mentor er helproff skådis, for han klarer å si dette uten å knise en eneste gang.

De skal bygge fire teiner, fylle ti krabbeskjell, bake fire urtebrød og lage majones. De har to dager på seg, da kommer Taraldsen og hans kone og henter maten. Du milde, for en spenning.

De skal også forlenge bryggen, tjære den, og smi fortøyningsringer. Geitegjerdet må også utvides, for det skal komme flere dyr. Djis, slapp av da, de må jo få tid til å krangle og få fram det verste i hverandre, også.

De skal også pjone to votter, og det er også helt klart et ekte ord på lik linje med andre ord.

De setter i gang. Kristian er litt bekymret for at Line skal stikke kjepper i jurene, jeg mener hjulene, for ham.

Hun, på sin side, hadde egentlig tenkt at Kristian var for ung til å kunne delegere (de fleste utvikler jo som kjent ikke delegeringskjertler før de er godt over tretti), men har nå ombestemt seg. Han er en flott gutt.

Tømmer-Trym har fått med seg Weedar og Camilla til å bygge brygge. Halvor og Tom skal lage krabbeteiner.

«Tom er en erfaren fyr, men han har null snekkererfaring», forteller Halvor, som ikke er bekymret, siden han selv er en praktiker i det daglige.

Eunike og Sunniva skal pjone vottene, og jeg er ganske sikker på at de bare finner på underveis.

Alle de andre har fått i oppgave å være statlig ansatte, det vil si at de står og ser på mens Geir Magne prøver å feste plank til hestekjerra så de får transportert det bort til gården.

Thalé, tidligere mest kjent for å gi faen, synes Line er nedlatende, og det tåler hun ikke, for det hadde ikke Beyoncé tålt. «Hun kommenterer nedlatende småkommentarer og er så, unnskyld at jeg sier det, bitch.»

Nedlatende småkommentar-kommentering til tross, plankene kommer fram.

Thale-Fierce sladrer til Kristian, sannsynligvis for å vise hvor faen hun gir. På et tidspunkt blir alt stille fordi Line kjører forbi på kjerra si, og hvis ikke dette er årets tv-øyeblikk 2017, ja, så er det vel noe annet som er det, da.

Kristian tar en prat med Line. «Du er litt nedlatende mot de derre småjentene», sier han, en på ingen måte nedlatende ting å si.

Line tar null selvkritikk, for det er det bare søringer som gjør. «Æ æ som æ æ, viss dem ikke aksepterer mæ for det ...» Så sant, så sant. Det er jo ikke Lines problem at dette er alle andres problem!?

Line mener Thale og Amalie er feige som ikke turte å komme rett til henne (da hadde de nemlig blitt redusert til tårer). Enig, hvordan våger de å ta dette opp med sjefen så han kan mekle og finne beste løsning på det, framfor å eskalere konfliktnivået? Typisk blaute søringer.

En geit skåter over vannet, og Camilla begynner å grine over hvor hyggelig det er. Hun bare elsker geitekillinger. Enig, med litt rosmarin, timian og fennikel blir det aldeles utsøkt.

Karianne vet ikke hva en geitekilling er, og Tobben bare:

Tom er stolt av teina han har laget. Det eneste han har gjort før er å spikke en stekefjøl. Det høres jo rimelig tungvint å spikke en hel fjøl, så egentlig er jo det litt imponerende, da.

Karianne og Sunniva bader nakne. De roper «Jeg er ung, jeg er vill, jeg er fri, og jeg gjør hva jeg vil!» (Som f.eks. å rime «vill» med «vil»).

Nede ved vannet er bryggebyggingen i gang.

Så skal gutta agne og sette teinene. Så gjør de det.

Og det ble ettermiddag, og det ble kveld den andre dagen, og plutselig går det en slags alarm, og oioi, et nødbluss farer over himmelen, og alle løper ned til vannet. Og så ...? Que?

Er det slutt?

Men hva med krabbeteinene? Og hvordan har det gått med pjoningen? HVOR. LANGT. HAR. JENTENE. KOMMET. I. PJONINGEN??? DERE KAN JO IKKE SLUTTE AKKURAT PÅ DET MEST SPENNENDE!? HVA ER DET DERE TENKER MED, DA BLIR MAN JO NØDT TIL Å SE NESTE EPISODE OGSåååååja.

I neste episode:

• Sunniva har brukt alle tjue kronene de har tjent på en halv kaffe latte, fordi noen sa at hun ikke måtte gjøre det!
• Vidar bekjemper egenhendig den globale bie-døden ved å starte en kube i håret sitt!
• Thale finner ut at hun er mer Solange enn Beyoncé!
• Margit Olsen havner i uløkka, og barnefaren vil ikke vite av henne, så ungen må på vaisenhuset, og hu er nødt til å prostituere seg for å få endene til å møtes, men trurukke hu får både tæring og tuberkulose, gitt, og neiånei, nå er det ikke lenge før kulda setter inn også, og nå har hu bare tre spesidaler igjen, og dem skal var helt til Sankt Svithunsdag, og hvis hu bare hadde blitt på gården i stedet for å leie den ut til ­– oi, Karianne så en sommerfuuuuugl! Ååååå. <3