Farrell alene

Jane's Addiction-frontfigur rakk ikke toget, men prøver desperat å løpe etter.

Dette er Jane's Addiction- og Porno for Pyros-frontfigur Perry Farrells første soloplate. Her gjør han sitt ytterste for å besudle sin ellers så plettfrie musikalske vandel.

«Song Yet to Be Sung» er lyden av en fordums helt som desperat forsøker å framstå som en moderne artist med et moderne sound, men som for lengst har misset toget. Det høres ut som framgangsmåten har vært å kaste en haug med sjangere mot veggen for å se hva som fester seg, men Parrell forskrever seg fullstendig over denne miksen av world-tekno, drum'n'bass, dub, streit rock og new age-ballader. Et par akseptable låter er beholdningen - det svale, Peter Gabriel-aktige (!) tittelsporet og den sløye, orientalskinspirerte Mad Professor-produserte «King Z» - men det er vanskelig å se for seg at selv ihuga Jane's Addiction-fans skal omfavne denne plata. Og hvem andre bryr seg, egentlig?