HÅPET: En tilhenger av opposisjonsleder Soumaïla Cissé danser under et valgmøte i byen Koulikoro. Foto: Michele Cattini/AP/NTB Scanpix
HÅPET: En tilhenger av opposisjonsleder Soumaïla Cissé danser under et valgmøte i byen Koulikoro. Foto: Michele Cattini/AP/NTB ScanpixVis mer

Farsevalg i det glemte og terrorherjede Mali

Søndag skal det velges president i landet som i middelalderen var et mektig kongedømme. Myndighetene kontrollerer bare halvparten av territoriet. Det er et dårlig utgangspunkt, skriver Jan-Erik Smilden.

Kommentar

Smak litt på ordet Timbuktu. Det første du tenker på er kanskje krydder, karavaner og gull. Eller du ser for deg staute mannlige tuareg-nomader i løstsittende, blå klær, med de furete og værbitte ansiktene nesten tildekket mot ørkenens sand. Oxford English Dictionary slår fast at en av betydningene av ordet er «et ytterst fjernt sted». Mange har kalt byen som ligger der Sahara slutter i sør, «verdens ende». I seinmiddelalderen var Timbuktu en av Afrikas mest folkerike byer med en velstand som overgikk det meste, først og fremst fordi byen var et knutepunkt for handelsveiene som gikk på kryss og tvers. Timbuktu var hovedstad i det mektige Mali-riket.

I dag er Timbuktu ikke bare symbolet på historisk forfall, men også på Malis vei mot å bli en såkalt mislykket stat. Byen falt til Al Qaida i det islamske Maghreb (AQIM) i 2012, etter flere års kaos der tuareg-militsen MNLA hadde «frigjort» hele det nordlige Mali i forsøket på å opprette en uavhengig stat. Med franske soldater i spissen ble Timbuktu gjenerobret, og i dag står Malis regjeringssoldater i byen. Men de har ikke full kontroll, og i omegnen er det islamistkrigere og lokale militser som regjerer.

Når Mali skal gjennomføre presidentvalg denne helga, er det i en situasjon der mesteparten av det nordlige og sentrale delen av landet er kontrollert av andre enn myndighetene i hovedstaden Bamako. Det har lite å si at de store byene i nord er blitt gjenerobret fra væpnede tuareger og islamister. Det hjelper heller ikke at det befinner seg 15 000 soldater i FN-styrken MINUSMA, rundt et par tusen franske soldater og et ukjent antall amerikanske krigere i landet. Terroraksjoner og attentater skjer ofte, og Mali er et land det norske Utenriksdepartementet advarer nordmenn å reise til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alt flyter i store deler av Mali. I den sentrale delen forverrer situasjonen seg stadig.

Det siste store terrorangrepet skjedde den 29. juni da en selvmordsbomber prøvde å trenge seg inn i en franskledet militærbase i byen Sévaré i det sentrale Mali. Seks personer ble drept. I denne delen av landet brøt det ut krig i 2015. Der opererer de såkalte «motorsykkelmennene». De er ofte islamister som bruker motorsykkel for å gjennomføre væpnede aksjoner.

Det er innført sharialover i en rekke landsbyer og byer i det nordlige og sentrale Mali. Noen steder får ikke innbyggerne lenger lov til å feire bryllup og fødsler. Mange familier må gi fra seg barna sine til islamistene, for at de skal bli krigere eller arbeidsfolk. Minst 27 mennesker ble henrettet av islamistgrupper I 2016.

Terrorgrupper som AQIM og IS har økt sitt nærvær kraftig i Mali og nabolandene de siste åra. Krigen i Libya i 2011 fikk store konsekvenser. Kanskje så mange som flere tusen maliere, de fleste tuareger, kjempet som leiesoldater for Libyas diktator Muammar Kadhafi. Da Kadhafi ble styrtet, dro disse hjem, og de fleste sluttet seg til væpnede grupper i Mali.

Nå er også et ukjent antall IS-krigere fra Syria og Irak ankommet Nord-Afrika – en del trolig også til Mali.

Konflikten i Mali er ikke bare mellom hæren og islamister, men både denne konflikten og tuaregenes opprør etter lange perioder med undertrykkelse fikk andre latente feider til å blusse opp. Historisk har det vært en rekke stridigheter mellom forskjellige stammer og mellom jordbrukere og nomader. Her har ikke minst myndighetene i Bamako sin del av skylda fordi de uten å gi skikkelig kompensasjon har villet utvikle landbruket på bekostning av nomadene. Mandingo-folket som er etterkommere etter de som styrte det store Mali-riket på 1300-tallet, er sterkt representert i regjeringen og hæren, noe som også bidrar kraftig til polariseringen.

Hvordan skal man så gjennomføre valg i et slikt land? Det som er sikkert er at store deler av Malis velgere ikke får stemme.

24 kandidater er godkjent for å stille opp i det kommende presidentvalget. Av disse er det bare den nåværende presidenten Ibrahim Boubacar Këita og tidligere finansminister Soumaïla Cissé som har sjanse til å vinne. De mest optimistiske håper valget vil føre til en positiv utvikling i landet. Dessverre er det nok en gang mest grunn til å høre på pessimistene.

Selv om situasjonen i Mali kan bli like alvorlig som i Afghanistan og Somalia, skrives det veldig lite om det som skjer i vestlige medier. Kanskje er det med Mali som med Timbuktu: Det er et ytterst fjernt sted for oss.