UMAKE PAR: Narkoman far må overta ansvaret for åtte år gammel sønn han ikke kjenner. Video: SF Studios Vis mer

Anmeldelse: «Når jeg faller»

Farsfølelse mot alle odds

Godt norsk drama rett fra filmskolen.

«Når jeg faller»

4 1 6

Drama

Regi:

Marius Meyer Arnesen

Skuespillere:

Preben Hodneland, Marius Aandal Pedersen, Alexandra Gjerpen, Vidar Sandem

Premieredato:

21. september 2018

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

«Når jeg faller»

«Hårfin balanse mellom far og sønn.»
Se alle anmeldelser

FILM: «Når jeg faller» varsler om en løfterik framtid for norsk film. Det realistiske dramaet om en manns kamp mot heroinavhengighet er nemlig eksamensfilm ved masterutdanningen på Den norske filmskolen i Lillehammer. Det er ingen amatørfakter å spore her, nei.

Tett på

Nå er det riktignok supertalentet Preben Hodneland (prisbelønt for «Book of Mormon» og aktuell i «Macbeth» på Det norske teatret) som spiller hovedrollen som 28-årige Joachim som ble far for åtte år siden til en gutt han aldri har møtt. Debutantregissør Marius Meyer Arnesen gir en troverdig skildring av en rusmisbruker som balanserer hårfint mellom jobb, ønsket om rusfrihet, manipulering av obligatoriske møter med psykolog og avlevering av urinprøver. Filmen går tett på i ubehagelige abstinensscener, uten at det blir spekulativt.

Hvilken Lukas

En dag, i en vond bakrus, får Joachim telefonen som forteller at ekskjæresten er arrestert. Han må hente sønnen Lukas (Marius Aandal Pedersen) på skolen. «Hvilken Lukas, da?» spør skolebarna og avslører at Joachim ikke aner hvem som skal hentes. «Hvem er du, egentlig?» spør guttungen som blir trukket ut av sitt miljø av en fremmed.

Forholdet mellom de to, heroinisten som både vil og ikke vil være far, og åtteåringen som ikke har noe annet valg, er skildret med fine nyanser. Rammen om tosomheten er ei hytte på Nesodden; det er høstmørkt, kaldt og dragningen mot Oslos gater er ofte for sterk. Filmen inntar droneperspektiv når Joachim sniker seg inn på byens toaletter for en ny dose. Lukas lærer snart å trygle pappaen om å la være å gå på do.

Selv om de to i hvert sitt utbrudd bedyrer «Jeg vil ikke ha deg her!», oppstår et bånd. Spørsmålet er om det er sterkere enn heroinsuget, om det er noe å bygge en framtid på, om omgivelsen yter nok støtte, om Joachim er mann nok til å påta seg ansvar for et annet menneske. Filmen gir ingen opplagte svar. Men den stiller de riktige spørsmålene på en måte som aldri er lettvint.

.