Farvel til Ahmadinejad

Ingress

Meninger

FRA BLODIGE protestmarsjer etter valgene i 2009 til fredelig feiring fire år etter; Iran er i sannhet kontrastenes land. Mens folkehelten fra forrige valg, Mir-Hossein Mousavi, satt i husarrest og den sittende presidenten Mahmoud Ahmadinejad var falt i unåde hos Irans mektigste mann og øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, kom Hassan Rohani, den mest moderate kandidaten ved årets presidentvalg, ihurtigtogsfart inn fra sidelinja og vant overlegent.

AHMADINEJAD var knapt å se. Selv mange av hans tidligere tilhengere var lei av hans aggressive og provoserende retorikk mot Vesten, korrupte regime og elendige takling av Irans økonomiske situasjon. Nå håper mange iranere at deres land skal få et bedre omdømme internasjonalt, at de skal få større frihet og bedre økonomiske kår. Trolig blir det en viss endring, men fremdeles vil den kompromissløse Ali Khamenei ha det siste ordet. Et paradoks ved valget er også at vi ikke vet hvor store reformer Hassan Rohani ønsker. Han var med på den islamske revolusjonen i 1979 og er ingen opposisjonell i vestlig forstand. Men for å bevare sin nyvunne legitimitet blant det iranske folk, må han i hvert fall få til noen forandringer til det bedre, ikke minst innenrikspolitisk.

USA OG EU kommenterer valgresultatet med forsiktighet og oppfordrer iranerne til dialog. Superhauken Benjamin Netanyahu i Israel sier at valget ikke forandrer noe og at trusselen fra Iran om å bruke atomvåpen mot den jødiske staten er like stor som før. At israelerne med sin tragiske fortid er redde, er forståelig, men Netanyahu bruker også den iranske trusselen for alt den er verdt, for å få fokus vekk fra innenrikspolitiske problemer og okkupasjonen av Øst-Jerusalem, Vestbredden og Gaza.

MOUSAVI BRUKTE grønn som farge i sin valgkamp. Rohani valgte fiolett. Bilder av jublende kvinner med fiolette hodeplagg var lørdag kveld noe av det som ble sittende igjen på netthinna til tv-seere verden over. Og Ali Khamenei kunne fornøyd konstatere at han ikke trengte å bruke vold mot sitt folk denne gang. Så gjenstår det å se om motstanderne av det iranske presteskapet er for optimistiske. Uansett vet de at den islamske republikken vil bestå, i hvert fall for en god stund framover. Det vil være klokt å se på utviklingen i Iran med en viss optimisme, men også med en smule nøkternhet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.