Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Farvel til en grusom Gud

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den svenske filosofen og forfatteren Thomas Anderberg er ateist. Ingen aggressiv ateist, snarere litt for myk i kantene for de virkelig hard core gudløse i det svenske kulturlandskapet. Likevel er han markant i religionsdebatten, særlig etter at han utga boka «Guds moral - et essay om lidelsens og ondskapens problem», som han er i Oslo for å snakke om.

  • Anderberg forteller at han er oppdratt i et religiøst hjem, med dåp, søndagsskole og konfirmasjon. Han trodde fullt og fast at Jesus var Guds sønn, at han for opp til himmelen, og at han døde for å frelse mennesket fra sine synder. Siden kom tvilen. Hva slags gud var det Bibelen presenterte? Hvilken moral sto denne guden for? Hvordan skulle man kunne forsvare all den lidelsen og ondskapen som gjennomstrømmer store deler av den hellige, kristne skriften? Hvis Gud har skapt alt som fins, etikken inkludert, er han selv et dårlig forbilde. Det ondes problem: Hvordan kan en fullkommen Gud stå inne for fenomener som grusomhet og lidelse?
  • Det ble etter hvert umulig for Anderberg å tro. Hvorfor var det nødvendig å skrive en dyptpløyende bok om denne prosessen? Fordi, forklarer Anderberg, han anser det som en plikt for ethvert menneske å avklare sine holdninger til de innerste spørsmål. For troende er det ofte et problem å forstå den som ikke tror. Og omvendt. Derfor har Anderberg forsøkt å beskrive både de følelsene og de tankene som har ført ham til ateismen.
  • Anderberg mener man må ta religionen på alvor. Det finnes ingen Reader's Digest-versjon av Bibelen. Man kan ikke plukke ut elementer eller sitater man liker og kalle seg kristen. Det å være kristen betyr at man må innestå også for de ubehagelige sidene ved Bibelen. Alt annet blir en slags historieforfalskning.
  • Da Gud forsvant, følte Anderberg en stor tomhet. Det var som om en resonansbunn i livet ble borte, opplevelsen av mening og sammenheng. Han følte trang til å be Gud om unnskyldning for at han hadde forlatt ham. «Det går an å leve uten Gud. Men tomheten er merkbar. Man får klare seg som best en kan,» skriver han. Natur, filosofi, kunst, særlig litteratur og musikk, fyller noe av tomrommet. Og som en katolsk biskop skrev om boka i en svensk avis: «Å rette en knyttet neve mot Gud, er også en akseptabel måte å tro på.»