TEATER: «Hva er en skuespiller?», spør Svein Erik Brodal.

«Du er», kan publikum saktens svare. I femti år har Brodal vært ansatt ved Det Norske Teatret, som skuespiller, instruktør og teatersjef (1979-90).

Men dette er ikke svaret han søker.

Dialog i monolog I sin avskjed, som i sin karriere, er det vidsynet Brodal er ute etter. Faglig nysgjerrighet, faglig ballast.

«Eg ville vera, og bli, noko meir enn meg sjølv», sier han. Dette udefinerbare «mer» er det han vektlegger i sin avskjedsmonolog.

Skjønt, monolog. 73-åringen er den eneste på scenen, men han setter seg i dialog, for ikke å si diskusjon, med andre - med dramatikere, med roller, med teoretikere.

Han siterer Denis Diderot, han bruker Bertolt Brecht, han bruker Konstantin Stanislavskij: Teatersyn som står fjernt fra hverandre.

Slik er bredden i en skuespillers virke, slik er Brodals åpenhet. «Kva er...?» er pedagogen og formidleren Brodals avskjedsforestilling, minst like mye som rolletolkerens.

Lun leksjon «Kva er ein skodespelar?» varer rundt femti minutter. Det er en kort avslutning på en lang karriere. Men det er akkurat passe langt for en skoletime. Og en skoletime kan det også minne om.