Farvel til et todelt Europa

Jeg er overbevist om at Alliansen og NATOs medlemsland vil komme styrket ut av toppmøtet, skriver statsminister Kjell Magne Bondevik.

NATOs stats- og regjeringssjefer møtes i dag i Praha. Vi skal beslutte en historisk utvidelse av Alliansen og bestemme innretningen på NATO-samarbeidet i årene som kommer. Jeg er overbevist om at Alliansen og NATOs medlemsland vil komme styrket ut av toppmøtet. NATO vil forbli det viktigste ankerfestet for vår sikkerhet i årene som kommer. Dette gjelder også i kampen mot internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Erfaringene etter de grusomme terrorhandlingene i USA i fjor høst og de nylige aksjonene på Bali og i Moskva, har vist verdien av et bredt internasjonalt samarbeid for å bekjempe terrorisme. Bare gjennom felles anstrengelser og målrettede handlinger forankret i FN-pakten vil vi lykkes. Dette gjelder også NATOs bidrag til vår felles innsats for å trygge internasjonal fred og sikkerhet.

NATO har det siste tiåret bidratt vesentlig til å fjerne de gamle skillelinjene i Europa. Beslutningen om å invitere nye medlemmer og ønsket om å styrke det politiske og militære samarbeidet med Russland og andre partnerland, må ses i et slikt perspektiv.

Vi står overfor den mest omfattende utvidelsen i Alliansens historie. Går det som Regjeringen håper, vil syv nye land _ Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Slovakia, Slovenia og Romania - bli invitert til å slutte seg til NATO på toppmøtet i Praha. En slik bred utvidelse vil være det endelig farvel med den todelingen av Europa som vi opplevde under Den kalde krigen. Det vil innebære at vi tar nye og avgjørende skritt i retning av et mer stabilt og samarbeidende Europa. Et Europa preget av demokrati, fred og utvikling.

Både denne og den forrige regjeringen har arbeidet for en bred utvidelse av NATO. Vi var også tidlig ute med politisk og konkret støtte til de baltiske landene. Samtlige syv land har gjort en imponerende innsats for å møte de krav NATO-medlemskapet stiller. For å bistå ytterligere i dette viktige arbeidet, har Norge under forberedelsene til NATO-toppmøtet foreslått at det skal etableres en egen «fadderordning» for de nye medlemslandene. Her vil vi helt konkret kunne bistå de nye NATO-landene i deres tilpasning til medlemskap. Jeg er glad for de positive reaksjoner dette forslaget har fått fra både eksisterende og fremtidige medlemmer. Jeg ser fram til et nært og tett sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid med de nye NATO-landene, deriblant våre baltiske venner.

Vi har nettopp lagt bak oss et meget vellykket besøk av Russlands president Vladimir Putin. Både Norge og Russland er opptatt av å videreutvikle det tosidige samarbeidet. Gjennom samtalene med president Putin har vi styrket grunnlaget for dette.

I den senere tid har vi vært vitne til en utdyping av det politiske og militære samarbeidet mellom NATO og Russland. I det nye NATO-Russlandrådet møtes de allierte og Russland som likeverdige partnere. Dette er positivt. Bare gjennom felles handling er vi i stand til å bekjempe internasjonal terror og forhindre spredningen av masseødeleggelsesvåpen.

Norge har vært en pådriver for et nærmere og tettere alliert samarbeid med Russland. Dette er en linje vi vil videreføre. Jeg ser store muligheter for å styrke samarbeidet ytterligere. Vi har derfor fra norsk side foreslått at det nye samarbeidsrådet mellom NATO og Russland brukes for en styrket felles innsats også på atomsikkerhetsområdet. Problemene knyttet til brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall i nordvest Russland er så betydelige at de bare kan løses gjennom internasjonal innsats. Gjennom slike felles anstrengelser kan vi også forhindre at terroristorganisasjoner får tilgang til kjernevåpenmateriale.

Et norsk forslag om at NATO-Russlandsrådet skal etablere en egen arbeidsgruppe innen sivil beredskap er allerede vedtatt. I tillegg har vi foreslått å etablere en ordning for utveksling av informasjon og prosjekter for håndtering av kjernefysisk materiale. Samtidig haster det å få på plass en flernasjonal rammeavtale _ den såkalte MNEPR-avtalen _ som vil kunne frigjøre betydelige midler til en videreføring av atomoppryddingsarbeidet i Russland. Det viktige militære trepartssamarbeidet på miljøsiden mellom Norge, USA og Russland vil stå sentralt.

NATOs militære og politiske samarbeid med partnerlandene har vært en suksess. Partnerlandenes aktive deltakelse i de NATO-ledete krisehåndteringsoperasjonene på Balkan og de pågående militære operasjonene i Afghanistan har vist deres sterke vilje til å bidra til vår felles sikkerhet. Toppmøtet vil gi oss en utmerket anledning til å styrke dette samarbeidet ytterligere.

Samtidig som NATO utvides og fordyper samarbeidet med Russland og partnerland, vil det på toppmøtet i NATO også bli tatt flere viktige nye initiativ for å styrke alliansens handlekraft, fleksibilitet og reaksjonsevne. Dette blir gjort for på en best mulig måte å møte de nye trusler, slik som internasjonal terrorisme og spredningen av masseødeleggelsesvåpen.

Slike trusler krever først og fremst forebyggende arbeid på bred basis _ blant annet gjennom diplomati, økonomisk samarbeid, bistand, forsoningsarbeid, etterretningsvirksomhet og politisamarbeid.

De nye trusler krever også omstilling og nye samarbeidsløsninger som gir mer effektiv bruk av militære ressurser. NATO-toppmøtet vil bidra til det.

For det første vil det bli tatt skritt for å styrke NATOs forsvarsevne. Dette vil skje ved at de enkelte medlemsland kommer opp med militære bidrag på områder hvor de har spesielle forutsetninger og ressurser. I større grad enn tidligere vil det også bli lagt til rette for et styrket flernasjonalt samarbeid, eller nye fellesfinansierte løsninger.

For det andre vil det vedtas å etablere en alliert innsatsstyrke med bidrag fra alle NATO-land som vil gi Alliansen mer handlekraft tilpasset det nye trusselbildet. Innsatsstyrken vil være et viktig bidrag i så måte, og en utplassering vil forutsette enighet fra alle NATOs medlemsland.

For det tredje vil det tas nye skritt for å videreføre reformarbeidet i NATO. Dette omfatter kommandostruktur og styrkeoppsett, samt omorganisering av sekretariatet og komitearbeid for å bevare en effektiv beslutningsprosess.

Jeg er overbevist om at NATO-toppmøtet som innledes i dag, vil bli viktig på flere måter: Det vil øke europeisk stabilitet og sikkerhet. Det vil legge opp til en historisk utvidelse av Alliansen. Det vil bidra til å styrke det politiske samholdet i NATO. Det vil gjøre Alliansen bedre i stand til å møte de nye sikkerhetsutfordringer. Og det vil styrke de nye samarbeidsordninger med Russland og partnerlandene. Målet er at vi i et nært samarbeid mellom Europa og Nord-Amerika i fellesskap ivaretar vår alles sikkerhet.