MUSE OG MOR: Marianne Ihlen sammen med sin kjæreste og kommende sanghelt Leonard Cohen. Foto: Privat
MUSE OG MOR: Marianne Ihlen sammen med sin kjæreste og kommende sanghelt Leonard Cohen. Foto: PrivatVis mer

Farvel til Marianne

Marianne Ihlen var den Leonard Cohen skriver om i «So Long, Marianne».

Kommentar

Marianne Ihlen var den vakreste kvinnen på den greske øya Hydra på slutten av 1950-tallet. Hun kom sammen med norsk litteraturs wonder boy Axel Jensen og forlot øya med Leonard Cohen, den gangen en lovende, kanadisk poet, seinere en av verdens best kjente sangere og låtskrivere. Nå er Marianne død, og alle som kjente henne synger den sangen Cohen skrev til henne, og som han alltid framførte i Norge: «So Long, Marianne» (1967).

Marianne fikk etter hvert en viss distanse til kjærlighetskaoset på 1950- og 1960-tallet. Hun var et åpent og vennlig menneske, som gjerne snakket om fortida med et smil og en latter. Alt sammen er nedtegnet i Kari Hesthamars finstemte bok «So Long Marianne - Ei kjærleikshistorie». I 1979 giftet Marianne Ihlen seg med Jan Stang og begynte et nytt liv i Norge, blant annet som materialkunstner.

Som inspirator først for Axel Jensen, siden for Leonard Cohen er hun gått inn både i litteratur- og musikkhistorien. Da hun møtte Jensen i 1953, var han en bereist eventyrer og storsjarmør. Han slo igjennom med «Ikaros» i 1957. Sammen dro paret til øya Hydra i Hellas, en øy med et heftig, tilreisende kunstnermiljø.

Mye kaos fulgte, særlig takket være Jensens lunefullhet. Men de giftet seg i Athen og fikk en sønn. Jensen skrev «Line», med en av de vakreste kvinnelige hovedpersonene i norsk litteratur - utvilsomt inspirert av Marianne. I boka «Various Positions» av Ira Nadel skildres bohemmiljøet på Hydra. Marianne Ihlen blir beskrevet som «midtpunktet i denne kretsen».

En dag fylte Cohens skygge døråpningen til rommet Marianne befant seg i. Dermed var det gjort. De ble kjærester. Nadel skriver: «Marianne ble både muse og mor for Cohen. Hun ladet hans kreativitet og nærte hans sovende lengsel etter trygghet , hjem og mening med livet.»

Marianne og Cohen holdt sammen i over seks år. De bodde på Hydra, i Montréal og New York. I «So Long Marianne» skriver Cohen om deres kjærlighet. Marianne likte særlig godt linjen: «I'm standing on a ledge and your fine spider web is fastening my ankle to a stone». Et bilde av henne pryder LP’en «Songs From a Room», og en diktsamling er tilegnet henne.

Selv var hun mest stolt av at en annen kjent låt var inspirert av henne. En dag var Cohen deprimert. Hun ga ham en gitar. Han begynte å klimpre og så en fugl på en telefonledning. Dermed kom den: «Like a bird on the wire,/Like a drunk in a midnight choir/I have tried in my way to be free.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook