NORUN BERGHEIM, 33: Artikkelforfatteren er født og oppvokst i Surnadal, Møre og Romsdal. Der driver hun melkeproduksjon på hjemgården som hun tok over vinteren 2013. Har 2 barn, samboer og ett bonusbarn. (Foto: Privat)
NORUN BERGHEIM, 33: Artikkelforfatteren er født og oppvokst i Surnadal, Møre og Romsdal. Der driver hun melkeproduksjon på hjemgården som hun tok over vinteren 2013. Har 2 barn, samboer og ett bonusbarn. (Foto: Privat)Vis mer

Fasadekvinner

Norun, 33 år, tobarnsmor, bonde og kvinne. For jeg er kvinne, selv om jeg kanskje ikke følger «oppskriften» for å være en typisk kvinne.

Debattinnlegg

Hva er egentlig en kvinne?
Det første jeg ser for meg er Instagramkontoen min. Som fylles av det jeg kaller typiske kvinner. En kvinne er tydeligvis et menneske som elsker interiør, shopping, skjønnhet, trening og masse vin på lørdagskveld. Gjerne med en fin middag som er som tatt ut av et magasin. Og kvinner har gjerne den aller beste, kjærligste og kjekkeste mannen som står klar med en bukett roser når du kommer hjem fra 8-16 jobben din. En kvinne har en flott fasade.

Dette er absolutt ikke min hverdag, og jeg er i aller høyeste grad en kvinne. La meg ta deg gjennom en midt på treet typisk dag i mitt liv. (Mens alt dette skjer jobber min samboer sammen med meg, slik at vi rekker det vi skal i dag)

En typisk dag.
Klokka er kvart på sju, og det piper forsiktig. Jeg har lært meg å slå av vekkerklokka og ignorere slumremodusen. Derfor har jeg mobilen og klokkeradioen innstilt på henholdsvis 07:00 og 07:03. Jeg er så trøtt at jeg kommer jeg nesten ikke opp. Dere skjønner kanskje hvorfor litt senere.Nå er klokka 07:20 og det er deadline for meg. Jeg velter ut av senga og tasser ned på badet. Skvetter litt vann i det slitne ansiktet. Det hjelper. Sminke ser jeg ikke vitsen i å ta på. Den forsvinner på en time allikevel. Setter på kaffetrakteren.Nå er det klart for å vekke barna som skal på skole. Ei på åtte som er enkel å vekke, en på 13 som er helt i koma fordi han har tasta med kjæresten til kl fire på natta. Og en bonussønn på 17, som blir irritert over å bli vekt litt for sent. Barna må ordne seg selv. Smøre frokost og matpakke, samt komme seg på skolen i rett tid. For nå er det nemlig en time siden jeg burde gått i fjøset.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Første økt.
Jeg har ikke bare 2,5 barn. Jeg har 31 melkekyr, 7 kviger og 16 kalver. Fjøsstellet går greit i dag. Foruten den kalven som har kommet seg ut, og har lagt igjen spor av kumøkk på forbrettet. Jager inn kalven og rengjør forbrettet. Så medisinerer jeg kalven som har diaré pga e-vitaminmangel. Da er det klart for melking. Kort sagt: To kyr som må melkes separat på eget spann fordi denne melka inneholder medisin. Det blir 300 kroner som jeg tømmer rett i møkkakjelleren. To kyr som må passes på så de ikke sparker av seg melkemaskinen, og ei ku som er så umulig at jeg må tilkalle naboen for å få melket henne uten å bli sparket i hel. Vaske, rydde og så er jeg ferdig. Klokka er blitt 10:30 på grunn av den umulige kua.

Nå har jeg som gårdbruker faktisk mulighet til å disponere dagen min som jeg vil, så jeg tar 30 minutter pause, der jeg drikker kaffe og sjekker facebook. Så gjør jeg litt forefallende arbeid. Nei, da snakker jeg ikke om husarbeid. Da er det vedklyving, reparering og klargjøring av gårdsutstyr.

Kvalitetstid med familien.
Klokka er 13:40 og yngstemann kommer hjem. Hun gjør lekser, mens jeg lager middag. Som skal vise seg å være helt "feil" middag. Det skulle vært noe helt annet i følge barna. Når resterende barn med diverse uanmeldte kjærester kommer, spiser vi middag. Det ble litt for lite siden vi plutselig ble syv i stedet for fem. Nå er jammen klokka 16:00 En time til jeg skal i fjøset igjen. Har så lyst til å hvile meg litt på sofaen... Noen ganger er jeg heldig og får 30 minutter på øyet, men som regel går denne timen til å svare på spørsmål fra barna. Spørsmål som de vet svaret på. Mamma? Når skal du i fjøset? Mamma, kan jeg ha besøk? Mamma, kan jeg få penger? Mamma? Kan du kjøre meg til den og den. Svaret blir som regel: Dit greier du å sykle eller gå. Og det greier og gjør de.

Andre økt.
17:00 Nytt fjøsstell. Samme prosedyren som tidligere på dagen. Bare at denne gangen greide jeg å melke den viltre kua selv.

Enda mer kvalitetstid med familien.
20:00 Ferdig, skulle ha dusjet. Men vil heller gjerne være sammen med yngstemann som skal legge seg straks. Jeg dusjer senere. Er vi heldige, så tar vi kveldsmat sammen. Alle 5-7 stykker. Det er koselig. Alle skal fortelle om dagen sin samtidig. Og alle føler at de ikke blir hørt.21:00 Den minste er i seng, og dagen roer seg litt. For de to største sitter oppe og spiller playstation. Fredelig og godt. Så ser jeg meg i rundt. Å herregud! Her er det mildt sagt bomba. Smårydder litt, for å få se gulvet i det minste.Sofaen + meg = sant.
21:30 Godt fornøyd setter jeg meg i sofaen. I armkroken til samboeren min som har vært på det samme kjøret som meg i dag. Er det nå jeg skal ha tid til å dekorere hjemmet mitt slik at det ser ut som en interiørblogg, trene så jeg får ruter på magen og sprettrumpe? Oi! Det var det med dusjinga da. Tar en 5 minutters dusj, før jeg hopper inn i pysjen og kollapser på sofaen igjen. Med en pils. For det er nemlig bedre enn et glass rødvin. Ikke så fint på Instagram, men det gjør susen. Jeg og samboeren ser TV og småprater. Vi ser på MAX eller Discovery. Fordi vi begge liker programmene som er der. Jeg liker ikke Greys. Beklager, men slik er det bare. Jeg liker manneprogram om våpen, hjemmebrenning og gullgraving.

På tide å ta kveld.
Før vi aner ordet av det, er klokka blitt 23:30. Pusse tenner, slenge seg i senga, og sovne etter 3 minutter på armen til min aller beste støttespiller i denne travle hverdagen. En som i likhet med meg, liker detter livet. Dette gjentas hver dag, 365 dager i året. Eller, nå overdriver jeg. Jeg har 40 dager fri i løpet av et år. Ikke når andre har ferie, som påske, sommer, høst og jul. Jeg betaler for de 40 fridagene, men det er det verdt.

Et rent helvete?
Dette høres kanskje ut som en hverdag fra helvete, men det er det ikke. Jeg rett og slett digger dette livet. Skulle ønske at jeg hadde litt mer tid med barna, men ellers så er det slik jeg vil leve. Søstera mi som ga fra seg odelen til meg sier: «Du er rape gal, men hva vet vel jeg.» Ville jeg bytta bort kua, fått interiør, shopping, skjønnhet, trening og rødvin igjen? Nei. For det er ikke dette som er slitsomt. Det er det at folk ikke forstår. Særlig kvinner. Kvinner som forventer at jeg skal te meg som en kvinne.

Forventninger.
Kaffe: Blir du med ut å ta en kaffe? Som regel så er ikke jeg i den posisjonen at jeg kan ta en kaffe når det passer venninnene mine. Og jeg blir den som aldri «vil» bli med å ta en kaffe.

Vinkveld: I helga er jeg invitert på vinkveld sammen med en gjeng fra ungdomsskolen som har hatt litt kontakt gjennom årene. Passer det for meg? Nesten. Hvis jeg drar dit rett etter fjøset, og drar hjem litt tidligere. Jeg sier fra til vertinnen.: «Jeg kan komme, men det blir ikke noe vindrikking på meg altså. Men jeg har lyst til å komme for og være sosial». Det som skjer da er at alle venninnene gratulerer meg. Hva i alle dager. Kan man ikke takke nei til et glass rødvin uten å bli antatt gravid? For det er visst den eneste grunnen kvinner ikke drikker vin. Graviditet. Nei nei nei sier jeg. Jeg må bare opp tidlig i morgen, slik som jeg må 325 dager i året. Ryktet er avverget.

Middagsgjester: Kanskje vi skal invitere noen venner hjem på middag på lørdag? Ja, det hadde vært koselig, men det er onsdag og det betyr at jeg må sette av torsdag til rydding og shining av hele huset. For kjøkkenet består av en bunke med regninger og diverse fagblad innen landbruk. Disse legger jeg i en fin bunke på stuebordet, slik som i interiørbladene. For jeg har ikke kvinnemagasiner som jeg kan vise frem. For det er vel en del av å være kvinne i dag. Du skal være så interessert i interiør at du må vise vennene dine ved å legge frem disse magasinene. Sammen med en bukket friske roser som din kjære har kjøpt. Jeg har ikke blomster. Jeg har noen halvdøde grønnplanter som jeg har arvet. Ja, jeg har arvet dem, for jeg kjøper ikke sånt selv. Har ikke peiling på slikt. Til gjengjeld vet jeg at raigress er fint beite for kyr og at tilsetter du erter i gressblandingen, blir det mer melk i kujuret.

Shopping: Det elsker vi kvinner. Eller? Jeg rett og slett hater å shoppe klær og ting til hjemmet. Selv om man gjerne skal ha dette som hobby om man er kvinne. Jeg liker å handle på nett. De har masse fint på geno. Der får man forresten kjøpt oksesperm. Det ble litt sperm fra en okse med godt lynne og høy avlsverdi i dag. Og en kjeledress. Men jeg tenker litt på klær. Akkurat nå er det fire jenter som også er gårdbrukere, som holder på å lansere egen kleskoleksjon til kvinner. For det er ikke plass til en kvinnerumpe i en mannearbeidsbukse.

Rumpe: Da er vi kommet til rumpe. Denne må du som kvinne dra med deg på treningssenteret flere ganger i uken, slik at den blir hard som stål og spretten. Jo da jeg er på trening noen ganger i uka, men da er fokuset lår, rygg og armer. Rett og slett for å gjøre jobben min lettere. Ikke for å se bedre ut.

Skjønnhet: For først og fremst så ser vi kvinner bra ut. Vi er rett og slett fortreffelige. Med farge på leppene, lange vipper og en feilfri hud, som er gyllenbrun. Er vi kvinner så vakre? Det er litt vanskelig å svare på, for kvinner går nemlig ikke ut av hjemmet uten sminke. Noen bruker 3 minutter på å fikse «småfeil» før de drar ut døra, og noen bruker timevis på å kamuflere seg selv. Jeg bruker null minutter. De gangen jeg bruker 3 minutter på å tegne på meg et fjes, kan jeg få kommentarer som: Så fin du er. Så opplagt du ser ut osv. Hei, du?! Jeg er vakker uten sminke, i joggebukse og med hår uten produkter!

Jeg er meg.
Jeg er ikke så opptatt av interiør. Jeg shopper ikke moteklær. Jeg sminker meg sjelden. Jeg trener for helse og ikke for å få bra kropp. Jeg drikker øl i stedet for vin. Og jeg dreper blomster, så snart de kommer i hus. Og dette er jeg ikke redd for å vise omverden.En kvinne som er seg selv, er en ekte kvinne. Jeg motstår presset fra media om hvordan kvinner forventes å være. Når jeg motstår forventningene som media har skapt, blir jeg fri til å være meg selv. Uten denne fasaden. Når jeg får være meg selv, trives jeg. Trives jeg, trives de i rundt meg. Bak fasaden er jeg en kvinne! En sterk, lykkelig og fri kvinne!

I forbindelse med Radikal Portals skrivekonkurranse, Kvinne i Norge i dag, ble denne teksten valgt ut for hederlig omtale i tillegg til vinneren og andreplassen. Tekstene er også publisert på Radikal Portal. Hva er egentlig en kvinne?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook