Fascinerende dokumentar

Klaus Kinski var en slående skuespiller, og en dokumentar om ham kan umulig bli kjedelig.

Werner Herzog, hans venn og altså fiende, innleder med et klipp fra den tyske skuespillerens Jesus-turné, hvor vi ser ham brøle ut evangeliet med tolkninger foran en opphisset tilskuermasse.

Det fascinerende ved ham er lett å forstå. Kinki ser ut til å være drevet av en evig gnagende sult. «Den hvite djevelens» indre demoner åt ham kanskje innenfra, og drev ham til å herse med omgivelsene i helt uovertruffen grad. Tross stjernenykker behøver de fleste skuespillere ikke holdes i sjakk med våpentrusler.

Herzog og Kinski laget fem filmer sammen, et samarbeid ustanselig på randen av nevroser og sammenbrudd. «Fitzcarraldo» og «Aguirre» står sentralt i denne dokumentaren, begge laget under strabasiøse forhold klart velegnet for dem med talent for psykotiske anfall.

Det blir mye av Kinskis galskap, men også doser av hans sjarm og plutselige omsorg for kolleger.

Dessuten blir det mye Herzog. Han står der så mild og innsiktsfull at man et øyeblikk mistenker ham for selvrettferdighet. Werner haler det i land med et sluttbilde fullt av ømhet.

MED UTSTRÅLING: Han ble kalt «den hvite djevelen» og kunne terrorisere sine omgivelser, men Klaus Kinskis karisma er lett å se i Werner Herzogs «Min beste fiende».