Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fascinerende fortellinger

Seks dokumentariske fortellingsperler.

BOK: Hver gang jeg leser Terje Holtet Larsen blir jeg så fysisk oppmerksom på hva god skrift er at jeg blir yr av glede over å kunne lese. Han har en forunderlig, vidunderlig evne til å forme virkeligheter gjennom sitt språk og sin uetterliknbare tone.

Hans virkelighetsbilder trenger inn i kroppen. For meg er det ett av flere kjennetegn på betydelig litteratur: Den gjør noe rent fysisk med deg under lesningen.

Ren fiksjon?

Denne gangen gjør han det med en liten bok med sjangerbetegnelsen «Fortellinger». I begynnelsen lurte jeg på om forfatteren prøver å «dekke» ren fiksjon bak en dokumentarisk form. Så leste jeg dem som dokumentariske noveller, men til slutt ble spørsmålet helt likegyldig. Men det er nok ikke-fiksjonelle fortellinger Holtet Larsen har skrevet.

Terje Holtet Larsen (f. 1963) har siden 1991 utgitt hele seks romaner og tre novellesamlinger. Nå skal jeg ta fram noen av dem igjen, ikke minst den spennende «Peer Gynt-versjonen» fra i fjor, som blant annet kretser om wienerfilosofen Otto Weiningers møte med norsk teater. Som novelleforfatter er Holtet Larsen en Kjell Askildsen med kjøtt på kroppen, og teksten.

Det eneste som binder de seks nye tekstene sammen, er Holtet Larsens store språk- og virkelighetsskapende evne og særegne fortellertone. For øvrig dreier de seg om så forskjellige temaer som feterte norske skuespilleres uproblematiserte verdensbilder, en ung mann som finner en åpen dør i oppgangen sin og går inn, en sønn som oppsøker stedene der hans mor ble mishandlet i oppveksten, en svensk helbreder fra 1800-tallet, forholdet mellom forfatterne Ingeborg Bachmann og Witold Gombrowicz og en meditasjon over en ukjent skulptur på Nasjonalgalleriet. Halvparten av tekstene reflekterer om kunst, den andre halvparten er mer direkte nedsenket i verden. Alle er like sterke, og preget av humor, ironi og subtile sarkasmer når det trengs.

En lek

Alt dette gjør Holtet Larsens fortellinger til «en lek som etterligner livet», for å stjele en formulering fra boka hans, men med tyngde, alvor og brutalitet like under overflaten.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media