Framtidsdystopi Anders Malm har latt seg inspirere av George Orwells klassiker «1984» i sin første roman.

Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Framtidsdystopi Anders Malm har latt seg inspirere av George Orwells klassiker «1984» i sin første roman. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Fascinerende framtidsdystopi som starter som en skrekkfilm

Orwell hadde likt debutromanen «Massemenneske».

ANMELDELSE: «Vi lever i et fritt samfunn. Det eneste vi krever av deg er lojalitet og underkastelse. Du må gjerne tenke annerledes enn oss, men da vil du bli betraktet som en fremmed. Og er du fremmed, er du fredløs.»

Det er kommunikasjonsdirektøren i det altomfattende overvåkningsfirmaet som oppsummer samfunnet i «Massemenneske» på denne måten.

Firmaet holder til i en skyskraper hvor både vegger, gulv og tak er av glass. Slik illustrerer det idealsamfunnet hvor transparensen er total, i hvert fall ovenfra og ned. 

Usynlighetstrang
Dermed får framtidsscenarioet mange likheter med det i George Orwells «1984», men Anders Malm har laget sin egen, oppdaterte versjon. Jeg-personen i boka jobber i firmaet til kommunikasjonsdirektøren, der han samler inn informasjon om innbyggerne. Han har gjort det til en livsstil å aldri skille seg ut eller tiltrekke seg oppmerksomhet. En dag går derimot prosessen lenger enn han ønsker; han begynner å bli usynlig.

Fascinerende framtidsdystopi som starter som en skrekkfilm

 «Jeg som hadde brukt så mye tid og krefter på å søke anonymiteten. Nå sto jeg paradoksalt nok i fare for å miste alt til usynligheten.»

Etter hvert som han opplever å forsvinne, trer samtidig det totalitære samfunnet tydeligere fram for ham. Som usynlig får han også et nytt handlingsrom, på godt og ondt.

  Gode observasjoner
Boka starter med en scene som kunne vært hentet rett ut i fra en skrekkfilm, og dermed klarer Malm å fange oppmerksomheten til leseren fra side én.

«Massemenneske» er også Malms første roman, han debuterte med en samling fortellinger i 2009. Dette gjør alle de originale og gode bildene hans ekstra imponerende, han skriver for eksempel at «Høyhusene lignet spyd noen hadde tredd himmelen på» og «[...] alt har blitt vasket så rent at det har blitt sykt.» 

Slett språkvask
Derfor er det ekstra skuffende å se dette gode utgangspunktet bli så tilsmusset av slurvete etterarbeid. Mange setninger er altfor lange og tunge, med fullstendig tilfeldig og inkonsekvent kommasetting. I tillegg brukes flere steder ord og uttrykk feil, som her: «Lånte meg en bok av en gammel sjakkmester, sa jeg.» Dette er først og fremst redaktøren og forlagets jobb, men det må nevnes når det dessverre setter et så sterkt preg på boka.  

Historien klarer likevel å heve seg over skjønnhetsfeilene, Malms framtidsscenario er dystert, men fascinerende. Jeg tror selv Orwell ville ha likt «Massemenneske». Og det er en stor kompliment.