Fascinerende om 1700-tallet

For mange historieinteresserte mennesker står 1700-tallet fram som et særlig spennende sekel. Det var nettopp i det hundreåret moderniteten fikk sitt gjennombrudd i Europa. Man gikk ikke lenger til antikkens nedarvede sannheter for å bli vis. Man gikk i økende grad til materien.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Romanen «Flukten fra kirsebærtreet» av den unge britiske debutanten Andrew Miller henter sin handling fra dette århundret, ja, mer enn som så: «Flukten fra kirsebærtreet» er i mangt en roman om 1700-tallet. Mye av århundrets tragedie og triumf er å gjenfinne i Millers hovedperson, den fremragende legen James Dyer: «Vi er født for sent og for tidlig - mellom den gamle verdens hemmelige kunster og den kommende tidsalders oppdagelser,» sier han.

På dette avklarte tidspunkt i sitt liv er Dyer selv nådd fram til noe nær komplett erkjennelse, etter en turbulent og problematisk fortid. Han ble unnfanget i løyndom en iskald vinternatt, og vokste opp som en slags bytting i en relativt veletablert bondefamilie. Gutten var ute av stand til å føle, både fysisk og mentalt. Ingen smerte bet på ham, man kunne brenne ham, slå ham og stikke ham uten at han merket noe. Og han var følelsesløs overfor andre. Innlevelse, medlidenhet, alt det som adler mennesket, var fraværende hos ham. «En psykopat» ville man sannsynligvis kalt ham i dag.

Legekunst

Furnert med disse styrkene og manglene beveger unge James Dyer seg ut i verden. Etter hvert blir han en framtredende kirurg, og i skildringen av Dyers legekunst får Miller fram mye av 1700-tallets djervhet og oppdagelsestrang, samt den nyvunne troen på at handling nytter. Mennesket var ikke lenger ubetinget utlevert til en lunefull og uforutsigbar gud. Dyer redder en fødende kvinne og hennes barn ved å skjære barnet ut av morens liv. Han opererer pasienter for gallestein. Han gir lise, håp og liv. Men han gjør det ikke ut fra ønsket om å hjelpe. Det er en blanding av grådighet og nysgjerrighet som driver ham.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer