Fascinerende

Like før jul i fjor satte komponist og organist Nils Henrik Asheim seg til orgelkrakks i Oslo domkirke og spilte inn 16 korte, friimproviserte stykker.

Der-og-da-komposisjoner, altså, et slags musikalsk kardiogram over Asheims kreative energi i gjerningsøyeblikket, omhyggelig tatt opp av Audun Strype og i vår utgitt på selskapet som har spesialisert seg på nettopp frisjangeren.

For en lytter er vanligvis tonalitet og rytme det som gjør musikk «tilgjengelig». I friimpro, ofte løsrevet fra begge deler, blir andre elementer avgjørende, først og fremst dynamikken, klangbruken, dramaturgien gjennom hele konserten eller plata. Asheims 16 stykker er en fascinerende trip , full av små og store overraskelser, og med katedralmektigheten som vital medspiller. I all sin fragmenterte velde byr musikken i sannhet på annerledes musikalsk kost, men enkelte ganger er ikke veien til Bach så lang som førsteinntrykket gir inntrykk av.