Fascinert av språk

-  Språket kan åpne eller lukke. Det gir tilgang til liv, sier Hanne Ørstavik.

Med «Presten» har hun skrevet sin sjuende roman. Hovedpersonen, Liv, reflekterer over språkets muligheter.

-  Med språket kan vi nå fram, eller vi kan manipulere hverandre. Hvordan språket henger sammen med erfaringen av verden, gjør det interessant å trekke det opp tematisk i en roman, sier Hanne Ørstavik.

Hun synes språk som begrep, når man snakker om det, fort kan høres veldig fjernt ut. Men å knytte språket til det eksistensielle, til livet, er spennende.

-  Ingeborg Bachmann har en tittel: «Nytt språk. Ny virkelighet». Det er sånn det er, sier hun.

Forfatteren er nettopp kommet til byen med ferja fra Nesodden der hun bor. Hun har sju intervjuavtaler denne dagen. Ørstavik stiller mange spørsmål selv. Også i sin ferske roman.

Spørsmål og skyldfølelse

-  Når kan språket bære? Er det noe som holder? Det å holde og å bære fanger det som ligger dypest i problemstillingen. Hvis det ikke er noe som holder og bærer i språket - hvordan skal vi da klare å leve? Å være oss selv? Religion formidles i språk. Kan den bære?

Presten Liv står i de ekkoene andres selvmord kaster inn i hennes eget liv. Hvordan leve? Hvordan være sammen med de andre uten å forsvinne? Uten å skade? Liv sliter med å vise omsorg overfor sine medmennesker. Både som venn og prest. En skyldfølelse ligger som undertone.

Kautokeino-opprøret

Ørstavik vil få fram en pendelbevegelse. Livet i romanen dirrer.

-  Pendelen står ikke stille. Liv står i undersøkende boring. Språket er et redskap til å nå de andre - og til erkjennelse. Skyldfølelsen overfor Kristianes selvmord skyver henne i den andre enden av pendelen. Hun blir nesten tafatt, sier Ørstavik.

Sameopprøret i 1852 står sentralt og er utgangspunkt for romanen. Ørstavik har lest mye om Kautokeino-konflikten i mange år.

-  Fascinasjonen for språk og gjenkjennelsen, i en voldsom avmektighet, ligger bak. Samt håpet om at noe er mulig. Dette stoffet berører helt sentrale punkter for meg. Det har også noe med landskapet og oppveksten min å gjøre, sier Ørstavik, som bodde i Finnmark til hun var 16 år.

Tungt og forunderlig

-  Arbeidet med «Presten» har bestått i å jobbe meg nedover i den problemstillingen Liv står i. Utfordringen har vært å ikke la konflikten bli stående fast i noe negativt, men å slå en sirkel som omfatter et jeg og et du - og sakte strekke den sirkelen ut. Det har vært tungt og forunderlig. Jeg har stått i mørke med romanen så lenge. Nå har det lysnet, sier Ørstavik.

Nettmøtet med Hanne Ørstavik er dessverre utsatt på ubestemt tid. Følg med på Dagbladet.no/litteratur!

NY ROMAN: I dag lanseres romanen «Presten». - En prest skal forvalte ordet og forvalte praksis. Hvordan forvalte begge deler? spør Hanne Ørstavik.