Fascinert av svindel

Den produktive dramatikeren, forfatteren, filmregissøren og manusskribenten David Mamet er ute igjen; denne gangen med en variant av den klassiske forbryterfilmen, «The Heist», på norsk «Kuppet».

Men kanskje dreier det seg vel så mye om svindel, et tema som for Mamet har betydd en kontinuerlig avsløring av grunnleggende trekk ved forhold menneskene imellom.

  • Mamet er et dramatisk vidunderbarn som slo igjennom i Hollywood allerede med sitt debutmanus, 1981-versjonen av noir-klassikeren «Postmannen ringer alltid to ganger». James M. Cains klassiske roman forteller en historie som må ha passet Mamets temperament som hånd i hanske; et tett trekantdrama om drap med uante og paradoksale konsekvenser som følge.
  • I regidebuten «The House of Games» (1987) utforsker Mamet svindlernes psyke; deres utrettelige trang til å sette feller, arrangere situasjoner, spille hauk over hauk, kort sagt tilrettelegge spill for sine omgivelser. Dramaets aktører er både jegere og ofre; de vet aldri egentlig når situasjonen snur. Også i filmer som «Things Change» (1988) og «Homicide» (1991) er enkeltmennesket underlagt et større mønster; deres bevegelser blir styrt av mer eller mindre usynlige tråder. Hva vet man? Hva skal man tro? Hvem står bak? Hvordan skal dette ende? Tilskueren og hovedpersonen har et felles problem når slike spørsmål skal besvares - både på lerretet og etter at filmen er slutt.
  • Enkeltmennesket som offer for store, arrangerte plot er også temaet i «The Spanish Prisoner» («Mannen fra St. Esthphe»), Mamets regicomeback i 1997. Året i forveien skrev han også manus til filmversjonen av sitt dystre skuespill «American Buffalo» fra 1976, året etter skrev han under pseudonymet J.D. Zeik manus til «Ronin», en intens actionfilm som kretser rundt hemmeligheten: Hva er spillet bak spillet? Hvem har kontroll?
  • «The Spanish Prisoner» er en utsøkt svindelfilm, der handlingen ustanselig tar nye vendinger. Det skjer også i «The Heist», der lag skalles av lag. Man svindler og blir svindlet, stadig med døden på lur. Slik sett er Mamet en elegant og moderne fortolker av Darwins lære om kampen for tilværelsen. En ekstremt dyktig underholder, som også kan få blodet til å fryse til is, som i manuset til det dystre, samfunnskritiske mesterverket «Glengarry Glen Ross» (1992). Drivkraften bak spillet er kynisme og atter kynisme - og ingenting er hva det synes å være. En selvfølgelighet, kanskje, men i så fall en iboende side ved tilværelsen David Mamet er blitt en ekspert på å eksponere for oss.