De siste dagers bølger rundt H&M etter Svensk TV4s avsløringer om sjokklave lønninger i enkelte av deres produksjonsland, har skapt et visst engasjement hos engasjerte forbrukere og enkelte spede ønsker om boikott av kjedens produkter. Til sammenlikning med bredstilte underskriftskampanjer mot pels er oppslutningen mildest talt tafatt. Moteredaktører bortforklarer saken og forbrukerne vender det døve øret til. Hva er årsaken?

Der pelsmotstandere kan skilte med grufulle bilder av lidende dyr med avgnagde ører og nakne sår, stiller H&M kritikerne med velkjente bilder av slitne mennesker langt borte fra vår egen virkelighet - bilder vi er så altfor godt kjent med fra utallige nyhetsreportasjer så å si daglig. Vi velger dermed dyrene.

Men dette er selvfølgelig bare halve forklaringen. Boikott av pels krever forsvinnende lite innsats av den generelle forbruker, hvis idé om kleskostnader ligger på mellom 49-299 kroner. Når et pelsplagg koster fra 5000 kroner og oppover, er dette et produkt denne forbrukeren ikke ville vurdert for innkjøp uansett. H&M derimot, representerer alt det forbrukeren er blitt vant med fra klesbransjen, quick fixes og fast fashion. Skal man boikotte disse vil dette få direkte følger for vår hverdag, og da velger man heller å tie stille. Og heri ligger vårt omfattende problem.