VANSKELIGERE Å BOKOTTE: «Boikott av pels krever forsvinnende lite innsats av den generelle forbruker, hvis idé om kleskostnader ligger på mellom 49-299 kroner», skriver kronikkforfatteren. Foto: Jonathan Nackstrand / AFP / Scanpix
VANSKELIGERE Å BOKOTTE: «Boikott av pels krever forsvinnende lite innsats av den generelle forbruker, hvis idé om kleskostnader ligger på mellom 49-299 kroner», skriver kronikkforfatteren. Foto: Jonathan Nackstrand / AFP / ScanpixVis mer

«Fast fashion» og verden bortenfor

Den jevne norske kvinne er i dag tilvendt et klesforbruk som er tidvis fullstendig uforenlig med etisk produksjon

De siste dagers bølger rundt H&M etter Svensk TV4s avsløringer om sjokklave lønninger i enkelte av deres produksjonsland, har skapt et visst engasjement hos engasjerte forbrukere og enkelte spede ønsker om boikott av kjedens produkter. Til sammenlikning med bredstilte underskriftskampanjer mot pels er oppslutningen mildest talt tafatt. Moteredaktører bortforklarer saken og forbrukerne vender det døve øret til. Hva er årsaken?

Der pelsmotstandere kan skilte med grufulle bilder av lidende dyr med avgnagde ører og nakne sår, stiller H&M kritikerne med velkjente bilder av slitne mennesker langt borte fra vår egen virkelighet - bilder vi er så altfor godt kjent med fra utallige nyhetsreportasjer så å si daglig. Vi velger dermed dyrene.

LETTERE Å BOIKOTTE: Pels er det få som har råd til. Bildet er fra en demonstrasjon i 2009. Foto: Heiko Junge / Scanpix
LETTERE Å BOIKOTTE: Pels er det få som har råd til. Bildet er fra en demonstrasjon i 2009. Foto: Heiko Junge / Scanpix Vis mer

Men dette er selvfølgelig bare halve forklaringen. Boikott av pels krever forsvinnende lite innsats av den generelle forbruker, hvis idé om kleskostnader ligger på mellom 49-299 kroner. Når et pelsplagg koster fra 5000 kroner og oppover, er dette et produkt denne forbrukeren ikke ville vurdert for innkjøp uansett. H&M derimot, representerer alt det forbrukeren er blitt vant med fra klesbransjen, quick fixes og fast fashion. Skal man boikotte disse vil dette få direkte følger for vår hverdag, og da velger man heller å tie stille. Og heri ligger vårt omfattende problem.

Den jevne norske kvinne er i dag tilvendt et klesforbruk som er tidvis fullstendig uforenlig med etisk produksjon, både med tanke på arbeiderlønninger og miljøhensyn. Når kleskjeder som H&M, Gina Tricot, Zara og vår egen Cubus tilbyr kopier av designerplagg til gi-bort priser renner vårt engasjement for vanskeligstilte, vår bekymring for miljøet og også vår kvalitetsbevissthet sakte, men sikkert ut i sanden.

Der våre mødre og mødrene før dem i uminnelige tider har sydd sine egne plagg, kan dagens forbruker kjøpe seg et nytt plagg i uka, gjerne sammen med sin kaffe latte og dagens avis. Dette har ført til et massivt tap av kunnskap om søm, stoffer, og behandling og bearbeiding av klær. Den jevne forbruker ser ingen grunn til å ta vare på - og langt mindre sy - sine klær lenger, det er snarere tvert om: om man kan kjøpe et plagg for 299 kroner, har man skaffet seg et argument for å kaste og erstatte plagget med et nytt sesongen etter.

Dermed vet man ikke lenger noe om hvor mye arbeid som kreves i tilblivelsen av et plagg - og fremmedgjøringen er et faktum. For mange kvinner i dag er det antakelig et like stort mysterium hvordan et plagg blir til, som hvordan man skrur sammen en Iphone.

Følg oss på Twitter

Engasjementet for lønningene til stakkarene som syr klærne våre er dermed mildest talt sviktende. Skal kvinnen som må ta opp lån for å spe på inntektene sine fra H&M ha håp om en bedre hverdag krever det et massivt mentalt skifte hos vestlig forbrukere. Vi trenger å hente tilbake kunnskap om kvalitet ønske oss bestandige produkter og slippe taket i fast fashion. Et plagg med god kvalitet skal koste mer enn det gjør i dag, sett både fra et etisk og miljømessig ståsted. Det heller slappe engasjementet rundt H&M skandalen viser med all tydelighet at aksepten for dette foreløpig sitter svært langt inne.

Selv er jeg klesdesigner og klesdesignlærer og sitter slik sett midt i den kokende gryta. Jeg velger likevel å ytre min mening, På den ene siden elsker jeg yrket mitt. Den utålmodige pulsen og stadige forandringen passer min rastløse natur perfekt. Det er liten tid til å kjede seg - det er alltid noe nytt å oppdage og fascineres over. Videre, videre er mantraet og jeg følger mer enn gjerne etter. På den annen siden misliker jeg sterkt hva klesbransjen står for. Det er en skurkebransje hvor forbrukeren og noen få privilegerte gründere er de store vinnerne og slitne arbeidere og verden globalt sett er taperen.

Hild Rief
Hild Rief Vis mer

Til slutt et lite tankesprang: Om man skulle være en av dem som turde å være motstrøms og gå til innkjøp av et pelsprodukt ville man i så fall bli eier av et plagg som er mer bestandig og miljøvennlig enn noe annet. Plagget vaskes ikke - man sparer derfor en masse energi, miljøet blir spart for vannforbruk og unødvendige såpeprodukter - og man tar vare på plagget til en slik grad at det arves over generasjoner.

Spørsmålet mitt - som på ingen måte må forveksles med et ønske om å fristille pelsbransjen, som avgjort har en større jobb å gjøre - blir derfor dette: Om man skal kreve full stans av all pelsdyrproduksjon - burde man ikke da også kreve full omstilling av produksjonsvilkårene til majoriteten av verdens lavpris klesprodusenter?