Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Statistisk sentralbyrå:

Fast i eget spinn

Pirker man borti Siv Jensens forklaring på hvorfor hun mistet tillit til SSB-sjef Christine Meyer, begynner den å smuldre opp, skriver Geir Ramnefjell.

Kommentar

Så var ny, midlertidig direktør på plass i Statistisk sentralbyrå (SSB). Den første snøen har falt i Oslo, og smeltet igjen. Christine Meyers advokat Dag Steinfeld er reist tilbake til Bergen, og har beklaget at han behandlet idiotene i pressen som idioter.

Men den som måtte tro at freden og roen har senket seg over denne saken, gleder seg nok litt for tidlig.

SSB er en uavhengig etat, og juristene er uenige i om Siv Jensen og Finansdepartementet har gått ut over sine fullmakter i prosessen med å bli kvitt Meyer. Partiene på Stortinget vil også komme til bunns i dette, og har varlset at saken skal inn for kontroll og konstitusjonskomiteen - kanskje blir det åpen høring.

Det er det god grunn til. SSBs uavhengige status fordrer at Christine Meyers vanstyre var så grunnleggende, og evnen til å følge opp styringsdialogen med Finansdepartementet så dårlig, at finansminister Siv Jensen ikke hadde annet valg enn å gripe inn.

Men bevisbyrden henger på Jensen, og den forsterkes av at hun hadde en klar politisk gevinst i å kvitte seg med en byråsjef som blant annet var blitt offentlig profilert som innvandringsliberal.

Det synes foreløpig ikke klart at hun har en overbevisende sak.

Finansministeren har tre stolper i sin begrunnelse for hvorfor Meyer mistet hennes tillit:

  • At Meyer ikke tok hensyn til advarsler underveis i styringsdialogen med Finansdepartementet.
  • Omorganiseringen i forskningsavdelingen foregrep arbeidet som skulle gjøres i statistikklovutvalget.
  • Flyttingen av forskere ville sette framtidige leveranser til departementet og samfunnet for øvrig i fare. De økonomiske modellene ble igjen i avdelingen, men «operatørene» var flyttet. Uten opertører, hjelper det lite at modellene blir igjen, sa Jensen til NRK.

Vi begynner med styringsdialogen. Det som er lagt fram av møtereferater mellom Meyer og Finansdepartementet peker litt i begge retninger. Siv Jensen har til nå ikke klart å legge fram materiale som gjør det overbevisende at Meyer var på kollisjonskurs eller uten vilje til å lytte til signaler. Seinest i går kunne VG avsløre at Meyer orienterte Finansdepartementet om det som kunne bli de konkrete resultatene av flyttingen av forskere i SSB, uten å møte protester.

Argumentet om at Meyer foregrep arbeidet i statistikklovutvalget framstår som et halmstrå. Det eneste krysningspunktet mellom utvalgsarbeidet og omorganiseringen i SSB, var spørsmålet om forskning skulle være en lovpålagt oppgave for SSB. Hovedpoenget med utvalgets arbeid var å imøtekomme et krav fra EU om koordinert statistikklovgivning i Europa, etter at det ble avslørt at det greske statistikkbyrået hadde manipulert tall for å skjule landets elendige utvikling før finanskrisa smalt.

Jensen har seinere hevdet at spørsmålet om lovpålagt forskning også ville ha betydning for sammensetningen av forskeravdelingen. Det framstår som etterrasjonalisering. Hun endret til og med spillereglene for å få argumentet til å henge ihop. Jensen utvidet mandatet til statistikklovutvalget etter at hun hadde bestemt seg for å kvitte seg med Meyer.

Dermed sitter vi igjen med modellene, operatørene og frykten for manglende leveranser. Forrige søndag slapp VG bomben om at Finansdepartementet, etter at mediestormen var i full gang, ringte Christine Meyer og sa at hvis forsker Erling Holmøy, «innvandrerregnskapets far», fikk bli igjen i forskningsavdelingen, ville alt gå fint. Dette skjedde altså selv om Finansdepartemenet var blitt varslet om omplasseringen på forhånd. Siv Jensen bekreftet telefonsamtalen overfor NRK, riktignok ved å si at hans navn var blant de som ble nevnt. Også én annen forsker måtte spares, fordi modellene krevde «operatører».

Var det dette det sto på? Henger virkelig den norske modellen på to mennesker?

Hvis vi tenker at den norske modellen holdes oppe av de økonomiske modellene i SSB, henger den faktisk på et fåtall mennesker. Ikke to, men sju. Og ikke forskere, men rådgivere - som lyder andre navn enn de vi er blitt kjent med i mediene mens SSB-striden har rast.

I forbindelse med omorganiseringen i SSB var det foreslått syv rådgiverstillinger. De skulle utelukkende fokusere på kjøringer til modellene med de underlige navnene som har festet seg hos mange i løpet av de siste ukene: Lotte-skatt, Kvarts og Demec, Snow, Mosart, og Lotte-AS. Disse rådgiverne, «modelloperatørene», skulle samarbeide med forskere om vedlikehold, utvikling og leveranser. Rådgiverne er vanskelige å erstatte på kort sikt, de vet veldig mye om modellene. Forskerne derimot, er lett å erstatte. Mange kan gjøre denne jobben.

Hvis Siv Jensen har gått ut over sine fullmakter, må det få konsekvenser. Erna Solbergs regjering kan ikke leve med at direktøren i SSB er presset ut av politiske hensyn. Stortinget arbeid med å komme til bunns i grunnlaget for Meyers avgang, kan fort bli langt viktigere for SSBs uavhengighet enn de konklusjoner statistikklovutvalget måtte komme med.