KOLLAPSER: På grunn av endringer og brutte løfter, er fastlegeordningen nå i ferd med å kollapse, skriver Tore Nyseter. Foto: NTB scanpix
KOLLAPSER: På grunn av endringer og brutte løfter, er fastlegeordningen nå i ferd med å kollapse, skriver Tore Nyseter. Foto: NTB scanpixVis mer

Fastlegeordningen:

Fastlegeordningen er i ferd med å rakne

Kjære regjering og stortingspolitikere – dere må holde og gjennomføre hva dere lover.

Meninger

Fastlegeordningen, som ble innført i 2002, er selve grunnmuren i vårt helsevesen. Allmennmedisin er kanskje den viktigste spesialiteten vi har. Den er selve porten til den øvrige spesialiserte delen av medisinen.

Spaltist

Tore Nyseter

har flere år bak seg i helse- og sosialsektoren og offentlig forvaltning. Han er nå pensjonist, og har skrevet boka "Velferd på avveie". Han sitter i Det sentrale eldreråd i Oslo kommune.

Siste publiserte innlegg

Formålet med ordningen var å sikre kontinuitet i lege-pasient-forholdet og bedre tilgjengeligheten i form av kortere ventetider. Det ble innført et pasientlistesystem som innebar at alle pasienter (befolkningen) ble fordelt på de legene som gikk inn i systemet.

Idéen var god og er betegnet som vellykket. Men så skjer det endringer og brutte løfter som gjør at fastlegeordningen nå er i ferd med å kollapse.

Senterpartiet hadde nylig et fagpolitisk seminar på Stortinget om fastlegeordningen. Hovedinnleder var journalist Anne Stine Sæther fra VG, som i lengre tid har kjørt en omfattende serie om fastlegeordningen. Avisen har kartlagt situasjonen i alle landets kommuner, som synliggjør en alvorlig krise.

Stadig nye oppgaver, omfattende papirarbeid og byråkrati reduserer fastlegenes muligheter til å drive kurativt arbeid. En fastlege jeg kjenner beskriver situasjonen slik: «I dag behandler jeg bare halvparten så mange pasienter som jeg gjorde for noen år siden. Jeg føler meg degradert til et byråkratisk sekretariat.» Fastlege Olsson i Haugesund beskriver fastlegeordningen som en kjempe på leirføtter.

Presidenten i Legeforeningen bekreftet på seminaret VGs beskrivelse av situasjonen, som medfører ledige hjemler, manglende rekruttering, høyt bruk av kortvarige vikarer, og mer arbeid med færre pasienter. Entusiasmen blant fastlegene er i ferd med å forsvinne.

Så kommer det en direktør fra KS for å fortelle om hvordan en kan styrke fastlegeordningen. Han unnlot å kommentere de fakta som var beskrevet, og var lite konkret i hvordan i hvordan krisesituasjonen kunne forbedres. Man satt igjen med det inntrykket av at kommunenes egen interesseorganisasjon ikke har tatt inn over seg, eller forstått, hvor alvorlig situasjonen er for vårt helsevesen og befolkningen. Kommunene som forvaltningsorgan er lovpålagt å gi tilstrekkelig helsehjelp til befolkningen.

Men Stortinget må ha skjønt at reformen ville bli krevende for kommunene, og lovet 2 000 nye legeårsverk i kommunene i perioden 2009-15. Per 1.1.17 har vi 4 810 fastleger. Det er bare 456 flere enn i 2012! Her har staten forsømt seg grovt. Hvorfor har ikke KS slått i bordet? Her bør legeforeningen og KS ha felles interesser og ikke være motparter.

Det er også flere som mener at fastlegeordningen har en alvorlig systemfeil. Et hovedprinsipp i norsk forvaltning er ansvarsprinsippet, som innebærer at den instans som har ansvaret for en oppgave, også har det økonomiske og administrative ansvaret. Selv om kommunen har et lovpålagt ansvar gjelder det ikke for fastlegeordningen. Den finansieres av kommune med et per capita tilskudd som utgjør ca. 20-30 prosent, mens staten bidrar med trygdemidler til refusjon til legen.

I tillegg kommer pasientenes egenandel. Dette gjelder bare kurativ virksomhet, mens andre deler av allmennlegetjenesten utelukkende finansieres av kommunene. Det innebærer at forebyggende arbeid ikke blir prioritert. Dette rammer også sykehjemvirksomheten. I tillegg har vi problemet med at fastlegens inntekt er avhengig av antall pasienter på listen. Det betyr at ingen nye fastleger, som må investere i utstyr og kontor, kan starte med en null-pasient liste. Flere fastleger betyr at andre fastleger må redusere sine lister og dermed redusere det økonomiske grunnlaget for sin virksomhet.

Slik beskriver Hans Ånstad problemet, tidligere stadslege i Tromsø, ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet og «kommunehelsetjenestens far». Han bør vi lytte til. Han tok opp temaet i 2013 med KS, som viste ingen interesse. Nå må dette tas på alvor. Kollapser fastlegeordningen vil det ramme hele helsevesenet. Kommunene som ansvarlig forvaltningsorgan blir medansvarlig.

I følge legeforeningen handler dette ikke om fastlegenes lønnsvilkår, men om rammebetingelser, som kan sikre gode kurative tjenester. Da må vi se på redusering av byråkratiske ordninger, rekruttering, spesialistutdanningen, organisering av primærhelsetjenesten og finansieringsordningen.

Så til slutt et viktig spørsmål. Vi må nå ha en kvalifisert evaluering av fastlegeordningen som synliggjør fakta. Det må skje med deltakelse av fastleger som opplever problemene, og ikke administratorer og byråkrater som sitter fjernt fra den daglige virkelighet. Konsulentfirmaer er heller ikke kompetent eller egnet til å foreta en slik evaluering. Hva er hovedproblemene og hvordan kan de løses faglig, administrativt og finansielt? Det har vært etterlyst av legeforeningen. Hittil har ikke staten vært villig til det.

Ansvarlige politikere på Stortinget må nå kreve at det raskt blir gjennomført en kvalifisert evaluering, som synliggjør hvordan krisen i fastlegeordningen kan løses. Det er pasientene og befolkningen som lider under det nåværende system. Det kan ikke fortsette. Stortinget må vise vei.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook