ETTER SLAGET: Fatigue rammer mange slagpasienter. Foto: Plainpicture / NTB Scanpix
ETTER SLAGET: Fatigue rammer mange slagpasienter. Foto: Plainpicture / NTB ScanpixVis mer

Fatigue - den usynlige fienden -må tas på alvor

Skal den slagrammede tvinges til å havne i arbeidsledighets- og uførestatistikken, eller skilsmissestatistikken, når den usynlige fienden fatigue biter seg fast etter hjerneslag?

Meninger

Spørsmålet er alvorlig og konsekvensene er dramatiske, men for noen er dette faktisk situasjonen og det indirekte valget de står overfor.

Mange forbinder hjerneslag med synlige konsekvenser som lammelser og språkforstyrrelser. Men for mange er de usynlige konsekvensene minst like alvorlige, og de gir ofte en dobbel utfordring: Man skal slite med problemet og man skal forklare eller overbevise omgivelsene at man har det.

Noen usynlige konsekvenser av hjerneslag kan være angst, depresjon og fatigue. Det anslås at så mange som opp mot 70 prosent av de som har hatt slag, rammes av utmattelse, svekkelse eller tretthet, omtalt som fatigue eller slag-slitenhet.

I møte med slagrammede går fatigue igjen som tema. Ragnhild Mork, kjent for noen som bloggeren «Slagdama», skildrer dette slik: «Jeg får fatigue gjerne på slutten av en arbeidsdag. Etter jeg kommer hjem, orker jeg ikke gjøre stort, annet enn å gå å legge meg tidlig. Jeg merker det også når dagens treningsøkt er over, og jeg må sove. Jeg får fatigue etter at jeg har gjort noe positivt, eksempelvis det å være på jentetur med mye latter. Når vi kommer hjem, må jeg bruke en dag til å hvile».

Fatigue kan forklares som en subjektiv opplevelse av langvarig eller stadig tilbakevendende tretthet og redusert kapasitet for mental og/eller fysisk aktivitet. En norsk studie peker på at fatigue kan ha sammenheng med fysiologiske prosesser i kroppen, men det finnes ingen enkel test for diagnostisering. Det er viktig å huske på at selv om legen ikke kan “se” fatiguen, så er det en reell tilstand som i større eller mindre grad påvirker hverdagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I fjor høst ble det i en studie fra NTNU basert på Den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3), vist til fra forskerne, PhD og overlege Anne Hokstad og postdoktor Thorlene Egerton, at mens én av tre lider av utmattelse tre måneder etter et hjerneslag, er andelen bare drøyt ti prosent blant andre i samme alder. Tidligere studier har vist at utmattede slagpasienter har lavere livskvalitet og dør tidligere enn andre slagpasienter.

Det finnes lite kunnskapsbasert behandling mot fatigue. I en artikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening peker overlege Andreas Schillinger og klinikkoverlege Frank Becker ved Sunnaas sykehus blant annet på at vår kunnskap om de patologiske mekanismene er svært begrenset og at dagens behandlingsalternativer mangler tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag.

Resultater fra kvalitativ forskning tyder på at hjerneslagpasienter som er plaget med fatigue ofte opplever mangel på anerkjennelse for sin tilstand. Anerkjennelse fra helsepersonell og familie oppleves av slagpasienter å være en viktig faktor for bedre mestring av fatiguesymptomene og dermed en viktig faktor for å kunne redusere vedvarende/forsterket fatigue og risikoen for å utvikle (klinisk) depresjon over tid.

Forskning har vist at fatigue og depresjon er forbundet med hverandre, men begge tilstandene kan forekomme i fravær av den andre. Imidlertid er det uklart hva forholdet mellom de to er; blir slagpasienter for eksempel utmattet på grunn av at de er deprimerte, eller har de blitt deprimerte fordi de er utmattet? I hovedsak har forskningen enten hatt et biomedisinsk eller et psykososialt perspektiv. Forskerne, professor Heidi Kristin Ormstad og førsteamanuensis Grethe Eilertsen, ved Høgskolen i Sørøst-Norge publiserte nylig en artikkel der de foreslår en biopsykososial modell for fatigue og depresjon etter hjerneslag. Forskernes hypotese er at risikoen for å utvikle depresjon etter et slag kan reduseres dersom fatiguesymptomene, som altså antas å være mer direkte biologiske konsekvenser av hjerneslaget, anerkjennes og hensynstas.

Vi trenger mer forskning, men noe må vi ta tak i allerede nå basert på erfaringene til de som er rammet: Helsevesenet må forberede de som er slagrammet og pårørende på hva som kan møte de etter akuttfasen på en langt bedre måte enn i dag. Ansvaret starter på slagenheten på sykehuset. Det må være tema på etterkontrollen. Fastlegene har et stort ansvar, og temaet må finnes på en sjekkliste for alle slagrammede som oppsøker legen sin. Svikter fastlegen, rakner øvrig oppfølging. Informasjonen om fatigue må bli bedre, slik at flere forstår, aksepterer og respekterer at andre mennesker faktisk har lidelser som ikke er synlige. Og i arbeidslivet må arbeidsgiver legge til rette jobben for den det gjelder i tråd med den nye situasjonen, og kollegaer må vise forståelse og respekt for at slik er det. Det samme må Nav.

Hva kan den rammede selv gjøre? Det er viktig å holde seg i god fysisk form, få nok hvile, foreta nødvendig aktivitetsregulering som er tilpasset egen situasjon og ha gode rutiner i hverdagen. Det er viktig å lære å utnytte sin begrensede energi mest mulig effektivt for å forebygge tilbakefall. Man er heller ikke alene. Flere andre pasientgrupper kan oppleve fatigue. Tilstanden ses blant annet ved revmatiske og nevrologiske sykdommer, ved kreft og psykisk sykdom. Erfaringsutveksling med andre, kan bety mye.

Det er grader av hvor hardt rammet man er, men felles for de som er rammet er at de ikke klarer å yte hundre prosent gjennom hele døgnet. Hva skal så de som er hardt rammet gjøre? Skal de yte det de klarer når de er på jobben? Når de er sammen med familien? Eller sammen med venner? Hva gjør man når man må velge hvilken arena man skal yte på? For noen blir konsekvensene alvorlige, og verken de eller omgivelsene klarer å takle utfordringene. Noen må slutte i jobben, mens for andre ryker ekteskapet. For noen er det neste som kommer snikende depresjon, med de alvorlige konsekvenser også den kan ha og få. Fatigue må tas på alvor.