«Fatter ikke hvem som har stemt på George Bush. Jeg kjenner ingen.»

Lou Reed om presidenten, paven, Hunter S. Thompson og hvordan Andy Warhol fikset på nesa.

Varsku her: Lou Reed er i anmarsj. Fredag kommer han til Bergen, deretter reiser han til Stavanger og Oslo. Samtidig lanserer New York-rockeren en ny DVD, «Live in Spain».

Akkurat nå sitter Lou Reed i den andre enden av en telefonlinje til USA. Hans forakt for journalister og kritikere er viden kjent, men er han så ille som ryktet forteller?

-  Norge? OK. Jeg har det alltid moro i Norge, sier han med sin tørre, lett distanserte røst.

-  Du skal gjøre tre konserter her?

-  Hva for noe?

-  Du skal spille både i Bergen, Stavanger og Oslo.

-  Er du sikker?

-  Absolutt.

-  Tre konserter. Er det bra?

-  Jeg håper det. Du skal åpne en musikkfestival i Bergen?

-  Jøss, en hel festival. Utrolig. Ingen forteller meg noe som helst.

-  Har du noe spesielt forhold til Norge?

-  Jeg er jo halvt norsk?

-  Hva er du?

-  Jeg er halvt norsk. Visste du ikke det?

-  Egentlig ikke. Hvordan henger det sammen?

-  Sjelen min er halvt norsk.

-  OK ...

-  Jeg liker Norge. Det er jo mørkt der halve året, ikke sant?

-  Og du liker mørket?

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Nei. Derfor drar jeg til Norge om våren.

-  Hvordan står det til i USA? Går det greit med George W. Bush som president?

-  Det er helt vanvittig. Jeg fatter ikke hvem som har stemt på ham. Jeg kjenner ingen.

-  Men han ble jo president?

-  Noen må jo ha stemt på ham. Men det kan ikke ha vært noen her.

-  Her? Hvor er det?

-  New York, selvfølgelig. Det er her jeg bor. Jeg tror ingen i New York stemte på Bush.

-  Hvor lenge tror du Irak-krigen vil vare?

-  Herregud. Det er så forferdelig det som skjer der nede. Jeg tror ikke det tar slutt før de innfører allmenn verneplikt i USA. Slik at det ikke bare er de fattige, svarte ungguttene som drar ned dit og dør.

-  Snakker vi om et nytt Vietnam?

-  Det ville være fryktelig. La oss håpe det ikke skjer. Men det var merkelig å se irakerne gå for å stemme. Det er jo enkelte der nede som mener demokratiet ikke passer. Men folk dro ut for å stemme selv om de risikerte livet. Det var ganske utrolig. De er ikke særlig redde.

-  Har du fulgt med på nyhetene fra Roma? Du spilte jo for pave Johannes Paul II under en festival i 2000. Møtte du ham?

-  Nei, nei. Det er bare noe som står i presseskrivet. Han var til stede under begynnelsen av festivalen, men vi spilte langt utpå natta. Da hadde han for lengst forlatt stedet. Det var et 1. mai-arrangement jeg har deltatt på flere ganger. På en eller annen måte ble kirken trukket inn, og plutselig ble det en religiøs affære. Men vi spilte ikke for paven. Bare for auraen hans.

-  En annen sterk skikkelse er nylig død, forfatteren Hunter S. Thompson?

-  Åh, det er så trist. Han var en av de morsomste forfatterne som har levd. Det er grusomt å tenke på at det ikke skal komme noe nytt fra den kanten. Han er en stor klassiker. Han fortalte sannheten. Jeg ble virkelig lei meg da jeg leste at han var død. Jeg skulle lese opp sammen med ham i New York for kort tid siden. Han hadde brukt en tekst av meg i noe han hadde skrevet. Så ble han sittende fast i trafikken, og det hele gikk i vasken. Alt han skrev var bra. Og morsomt. Han snakket ut mot alt som er idiotisk. Mot alle syke makthavere. Han var en virkelig stjerne.

-  Og uten kompromisser? I likhet med deg selv?

-  Jeg husker første gang jeg leste «Fear and Loathing in Las Vegas». Jeg kan innledningen på boka utenat. Det var noe av det morsomste jeg noen gang hadde lest. Når autoriteter ødelegger det som er sant og rettferdig, er det alltid viktig å gå imot dem. Det gjorde Hunter S. Thompson.

-  Er forfattere en viktig inspirasjon for ditt eget verk?

-  Alltid. Raymond Chandler har jeg lest i alle år. Hva han kunne få til med enkle ord! Fabelaktig. Mange gode diktere har påvirket meg: Hubert Selby Jr., William Burroughs, Allen Ginsberg. Folk som skriver enkelt og direkte. Som ikke bruker vanskelige ord.

-  I likhet med deg selv?

-  Ja, det er meg. Jeg skriver så alle kan forstå det. Jeg er en demokrat.

-  Under konsertene gjør du ofte nye versjoner av dine egne låter?

-  Når man spiller inn en sang i studio, får den et visst uttrykk. To timer seinere kunne dette uttrykket vært et annet. Det er mange måter å spille samme sang på. En sang har mange ansikter. Den kan alltid bli annerledes. Og bedre.

-  Du opererer også som fotograf. Hva betyr det for deg?

-  Fotografi er visuell musikk.

-  Du tar blant annet selvportretter?

-  Jeg kan få meg selv til å se ut som hva som helst. Akkurat som Andy Warhol. Han lagde et selvportrett der han fikset på nesa si. Det husker jeg alltid. Jeg kan gjøre meg selv interessant ved å gi meg selv et nytt ansikt.

-  Hva slags ansikt?

-  Se for eksempel på plakaten til den turneen jeg er ute på nå. Det er et av ansiktene mine.

-  Hvor mange fins det?

-  Hvor langt kan du telle?