Foto: NTB scanpix
Foto: NTB scanpixVis mer

Fattigdom:

Fattigdom endres ikke av å droppe feriebilder på Facebook

Men valget er vårt.

Meninger

Nok en sommer har sommerferiebarn i fattige familier stått på dagsorden. Som opptakt til høstens valg er det rett og slett bra. Men da må sommertematiseringen vedvare selv når badesesongen avsluttes – perspektivet må utvides fra bilder på sosiale medier til debatt om helhet, levekår og faktisk fordeling – og vi må ville gjøre noe, ikke bare snakke.

Spaltist

Guri Jørstad Wingård

er samfunnsforsker og sakprosaforfatter og har en doktorgrad i pedagogikk med vekt på analyse av politisk debatt.

Siste publiserte innlegg

Vi snakker om dette hver sommer, og vi roter rundt i samvittigheten og i våre forsøk på avsporinger og tilsløringer hvert år – og det er jo faktisk bra, vi gjør dette nettopp fordi fattigdom og forskjeller er viktige temaer. Med sommer og barn som stikkord forsterkes en mer allmenn problemstilling, ved at hele to diskursive forstørrelsesglass aktiveres samtidig.

Det er vanlig å peke på ferietid som et forstørrelsesglass for så mangt. For samlivsproblemer, alkoholproblemer og andre frustrasjoner. Saker som gjelder mer allment blir synligere, tydeligere, mer markerte. «Barn» fungerer også som et slikt forstørrelsesglass. Når saker gjelder barn, så forsterkes allmenne problemstillinger, de slår i mot oss – vi må se, vi føler sterkere, vi må reagere – eller eventuelt finne på krumspring for å beskytte oss selv mot det samfunnsansvaret som følger av å se og vite.

For barn som ikke får reise vekk på ferie, de lever også i fattige familier resten av året. Også i august, november og mars. Også når det er fotballturneringer og når vinterstøvlene er for små og når andre barn kan stikke innom kiosken etter skoletid.

Overflateblikket på sommerdebatten får det til å virke som om det er et avgjørende spørsmål hvorvidt statusoppdateringer med middelhavsblått vann og Disney park-sukkerspinn er usolidarisk eller ikke? Som om det er framstillingene, bildene og historiene – og ikke realitetene som teller. Noen klarer til og med å lire av seg en frustrasjon over at nok en gang visstnok skal ha dårlig samvittighet for egen feriering og gladbilder. Som om det er de av oss som har valget, dette er vondt for?

Det er fint og flott å si at en ikke trenger fancy langtreisende ferieopplegg for å ha en lykkelig sommer, at tur i skogen er like bra – for det er det jo. Men det som må til, er jo at vi som har valgmuligheter må begynne å si det til oss selv. Det er vi som må ta dette ansvaret, dette valget. Det hjelper verken å fjerne feriebildene fra sosiale medier – eller å snakke om skogens trær og rasteplasser. Vi som har et valg, må være de som påvirker bildet av normalitet, av normalforbruk, normalferie, normalhverdag. Da må vi også trekke dette videre fra feriefokuset og over i året-rundt-dagliglivet.

Jeg vet godt at dette ikke er et populært budskap til oss med valgmulighetene, for vi vil jo så gjerne velge akkurat hva vi vil med denne kjære valgfriheten vår. Men hvis vi virkelig vil gjøre noe med den relative fattigdommen, med det at noen blant oss evig taper i alle sammenligningene, da må vi bruke valgmulighetene våre til å velge lavere forbruk, rimeligere fritidsaktiviteter, mindre materiell overflod, færre nye telefoner og færre dyre boblejakker. Lage terskelen reelt lavere. Det holder ikke å droppe et bilde på Facebook.

Og så er det neste trinn. Både relativ og absolutt fattigdom må også møtes med felles tiltak for reell omfordeling. Det holder ikke med instrukser til skolene om å ikke snakke om ferien. Det holder heller ikke med å pynte på skjevfordeling med prisverdige, men enkeltstående gratistiltak. Det må grunnleggende samfunnsgrep til.

Det kalles skatt og omfordelende støtteordninger, men det kalles også forsvarlige lønnsvilkår, et inkluderende arbeidsliv, bevisst tilrettelegging av rimelige og gode boliger og andre tiltak som vi som fellesskap kan finansiere. Det er mer enn et personlig valg. Det er et politisk valg. Vi kan velge et samfunn basert på mer rettferdig fordeling og solidaritet. Men valget er vårt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook