Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fattigdom i Norge skal bekjempes!

Alle som ikke er i ordinært arbeid eller utdanning skal få et tilbud om kvalifiseringsarbeid, utdanning eller annen meningsfull samfunnsaktivitet. Velferdskontrakt blir et nytt virkemiddel for dem som hittil faller mellom alle stoler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ARBEID OG AKTIVITET skal lønne seg for alle. Alle mennesker skal inkluderes i samfunnet og bidra til det. Når flere blir med på å skape, blir det mer å dele til de som trenger det. I det ene statsbudsjettet Jens Stoltenbergs regjering har lagt fram, ble tiltakene til fattigdomsbekjempelse forsterket med en halv milliard i forhold til den borgerlige regjeringen. De økte ytelser har gått til barna av attførings- og rehabiliteringsmottakere samt til å øke bostøtteordningen for barnefamilier. Fattige barn kan ikke noe for at foreldrene mangler inntekter. Derfor vil vi føre en politikk som ikke lar fattigdom gå i arv.

NESTEN 495 OOO MENNESKER mottar i dag uføretrygd, attføring-, rehabiliterings- eller dagpenger. Det er over 30 000 færre enn for ett drøyt år siden. Det er blitt enklere å få jobb, men fremdeles er alt for mange utstøtt av arbeidslivet. Tilgangen på uføretrygdede var 2,9 %. Omlag 130 000 mottar sosialhjelp.Nå kommer omleggingen av hele politikken. Vi har i årevis bekymret oss for alle milliardene som overføres over statsbudsjettet til passive stønader. Resultatet av bekymringene har vært nye lovparagrafer, nye forskrifter og rundskriv på detaljeringsnivå. Motebølger i den politiske debatt har svingt fra å stigmatisere mottakere til å utvise så stor forståelse at folk har blitt sittende bom fast i en evigvarende passiv situasjon. Begge deler gir en følelse av nederlag i et samfunn der velferd og selvbilde er bygd opp rundt deltakelse i verdiskapende arbeid.

NÅ SNUR VI perspektivet. Fra å betrakte 200-300 milliarder stønads- og trygdekroner som en ren utgiftspost velger vi å se dem som en samfunnsmessig investering i økt verdiskaping. Arbeidslinja skal stå i fokus. Alle mennesker, uavhengig av funksjonsevne, skal inkluderes - ikke av veldedighet, men i samfunnets egen interesse. Vi gir et viktig signal til brukerne - samfunnet trenger deg og det du kan bidra med. Mye eller lite, ditt bidrag teller. Det er et viktig verdimessig signal. Det handler om menneskesynet som ligger til grunn for reformarbeidet til det rød-grønne flertallet. Vi skal ha med dem som hittil har falt utenfor, eller - rettere sagt - mellom alle velferdsordninger. Brukeren skal ikke tilpasses regelverket, regelverket skal tilpasses brukeren. Dette handler egentlig om en demokratireform, tydelig forankret hos den hjelpeapparatet er til for. Forpliktelsen blir tydeligere både på det offentliges og på brukerens hånd. Minste motstands vei forsvinner. Mulighetene for å skape seg et bedre liv blir større. Man skal ikke lenger bli fortalt, men fortelle og etterleve det man selv har valgt. Du skal yte etter evne og få etter behov - et godt, gammelt sosialdemokratisk prinsipp.

DEN NYE ARBEIDS- OG velferdsforvaltningen (NAV) er den største forvaltningsreformen i norsk historie. Den omfatter 16.000 årsverk, 265 milliarder kroner og berører halvparten av befolkningen. Denne reformen er bare det første ledd i en flertrinnsreform. 5,5 % av innbyggerne i verdens rikeste land er definert som fattige. Det kan vi ikke leve med. NAV-reformen gir det nye redskapet - én dør der det før var tre, færre brukere som kasteballer, større frihet i virkemiddelbruken, nye måter å jobbe på, større ansvar ute - i førstelinja og hos brukerne selv.De ansatte skal motivere og bygge selvtillit hos folk som ofte har opplevd nederlag. I forsøk med ny organisering meldes det om positive resultater. Stolte brukere mestrer utfordringer de selv ikke trodde de kunne klare, men de klarte det. Innholdet i arbeidet blir endret. For første gang skal staten jobbe i tett partnerskap med kommunene, finne løsninger der og da, bygd på gjensidig tillit mellom etatene, uten mulighet til ansvarsfraskrivelse, som er kasteballproblematikkens egentlige navn.

REGELVERKET SKAL forenkles. Soria Moria-erklæringens viktigste løfte er helhet og plan for avskaffelse av fattigdom. Til høsten kommer virkemiddelapparatet. Hovedinnholdet i en slik politikk stakes ut nå. Alle som ikke er i ordinært arbeid eller utdanning, skal få et tilbud om kvalifiseringsarbeid, utdanning eller annen meningsfull samfunnsaktivitet. Alle skal tjene på å benytte seg av kvalifiseringstiltak. Sosialhjelpsmottakere og andre med svært lave stønader skal få tilbud om å inngå en velferdskontrakt. Dette er en nyskapning, en gjensidig forpliktende avtale mellom samfunnet og den enkelte, på brukernes premisser. Kontrakten skal bygge på en individuell vurdering av brukerens egne ressurser, muligheter og ønsker. Kravene skal tilpasses den enkeltes situasjon og kan endres eller justeres etter hvert som den enkelte når sine mål. Ved å inngå og oppfylle en kontrakt om kvalifisering, skal sosialhjelpsmottakere og andre få utbetalt bedre ytelser enn de har i dag. Kvalifisering kan skje på mange måter - gjennom arbeid, arbeidstrening, utdanning, sosial trening eller det å holde seg rusfri. Samfunnet forplikter seg til å stille opp med sin del, reell og meningsfylt kvalifisering. Brukeren på sin side, må følge opp avtalte forpliktelser. Kontrakten utarbeides ved de nye NAV-kontorene, lokalt, der de kjenner brukeren og det lokale arbeidsmarkedet. NAV-kontorene må ta i bruk nye arbeidsmetoder og etablerer nettverk med lokale arbeidsgivere, frivillige organisasjoner, utdanningssystem og andre.

SKAL VI NÅ MÅLET om å hente ut den restarbeidsevnen som i dag ligger ubrukt i deler av befolkningen, må vi trolig redefinere begrepet arbeid. Det må i framtiden romme mer enn dagens en-til-en forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.Arbeidsledige, uførepensjonister, enslige forsørgere og de som går på attføring eller rehabilitering skal være sikre på at det lønner seg å kvalifisere seg for arbeid. Det skal bli enklere å kombinere trygd og arbeid. Vi skal bekjempe uverdig og unødvendig fattigdom i det norske samfunnet. Målet er et rettferdig og solidarisk samfunn der ingen faller utenfor, og et samfunn fritt for forsorg og veldedighet. Fattigdomsbekjempelse, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og forsterkede virkemidler i avtalen om inkluderende arbeidsliv skal virke i samme retning. Dette fordrer et bredt spekter av lønns- og stimuleringstilskudd rettet mot det ordinære arbeidslivet. Den beste fattigdomsbekjempelsen er den som hindrer at folk blir - og forblir - fattige. Derfor vil vi fortsette å prioritere en utjevning av folks levekår gjennom mer rettferdig fordeling av penger, muligheter og opplevelser i samfunnet. Kronikk i morgenFinn Wisløff: Vitenskapens selvrensende evne.