Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fattigdom som salgsvare

- Så lenge dette skjer langt unna er det greit

KINOAKTUELL: Dokumentaren «Nyt fattigdommen» vises under Bergen Internasjonale Filmfestival. Filmskaperen gjester festivalen. Bildet er hentet fra filmen.
KINOAKTUELL: Dokumentaren «Nyt fattigdommen» vises under Bergen Internasjonale Filmfestival. Filmskaperen gjester festivalen. Bildet er hentet fra filmen. Vis mer

||| - Ta Unicef som eksempel. Jobber du i Unicef tjener du greie penger. De fattige, som er grunnen til Unicef-jobben, de tjener ikke ei krone. Og hvis ikke Unicef er et firma som ønsker å markere seg internasjonalt, hvorfor er ellers teltene de gir bort til de fattige så overfylte med logoer,  spør Renzo Martens. 

Dyre bilder
Den nederlandske kunstneren er på Bergen Internasjonale Filmfestival med sin dokumentar, «Nyt fattigdommen». Filmen er et produkt av kunstnerens to år lange opphold i Den demokratiske republikken Kongo, der han ønsket at befolkningen skulle se fattigdommen sin som en ressurs på lik linje med gull og kobber.

I Kongo blir enorme rikdommer fraktet ut av landet, mens en stor del av befolkningen lever i dyp fattigdom. Men Martens vurderer også hjelpeorganisasjoner og nyhetsmedier på samme måte som firmaene som tjener på naturressurser.

- Det jeg sier er, at hvis en fotograf - for eksempel fra Dagbladet - tar et bilde av en fattig kongoleser, så tjener fotografen penger på dette bildet, Dagbladet tjener penger på bildet, mens den fattige ikke får et eneste øre. Mektige firmaer tjener på at fattigdom eksisterer, også de som tilsynelatende mener godt,  sier han.

Performance
I filmen forsøker han å lære en gruppe kongolosere at de må se situasjonen de befinner seg i som en vare. Det er tydelig at selve undervisningen kun er ment for å provosere oss tilskuere.

- Filmen er et stykke performance-kunst. Å vise fattige mennesker er ikke poenget med filmen. Poenget er å illustrere maktforholdene mellom de som ser på og dem som blir sett. Fattigdommen er en eksportartikkel for de fattige, en eksportartikkel de ikke får betalt for, sier han.

Dyr kaffe
Likevel viser han lidelse selv og vi får se et annet Kongo enn vi er blitt vant med gjennom norske medier de siste månedene. Vi får se underærnerte barn og foreldrene deres, som tjener fem dollar i måneden. Vi møter industriledere som står for lønna deres. Og vi får se Renzo Martens, som går rundt og stiller spørsmål.
Kongo mottar store summer i bistand, men mye av dette går til å holde liv i organisasjonene som forvalter disse pengene, mener han. 

- Kaffen du drikker er laget av folk som dette. Hvis den ikke hadde vært det, så hadde den vært mye dyrere. Sannheten er at vi egentlig gir faen i hva som skjer med disse menneskene. Så lenge det som skjer med dem, skjer langt unna oss, så er det greit. Hvis du mener jeg tar feil, hvorfor gjør du da ingenting?

I BERGEN: Den nederlandske filmskaperen Renzo Martens.
I BERGEN: Den nederlandske filmskaperen Renzo Martens. Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media