Fattigdom tung å bære

Ifølge Verdens helseorganisasjon har 400 millioner mennesker i verden psykiske helseproblemer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

I år er psykisk helse et særlig tema for Verdens helseorganisasjon, WHO. Det er også tema for en rundebordskonferanse som finner sted i disse dager under slagordet: «Slutt med utestenging - våg å bry deg!» Selv om psykiske lidelser er vanlig forekommende, omfattes de likevel av tabuer. Fortielser på grunn av skam og frykt for utestengning er vanlig. Verdt å merke seg er at WHO nå framhever sammenhengen mellom fattigdom og psykiske lidelser hos svært mange mennesker jorden rundt.

WHO bruker et bredt mentalhelse-begrep som også omfatter nevrologiske lidelser. Det anslås at 400 millioner mennesker i verden har slike lidelser. Poenget er at det er mange, og at lidelsene er neglisjerte. WHO slår et slag for at behandlingen av mentalt syke må bedres. Mange tilstander som ble sett på som håpløse, kan nå behandles. Men det er et særlig problem at mentale sykdommer er stigmatiserende og at det brukes forklaringer som stenger for behandlingsmuligheter.

Det finnes en rekke årsaker til at personer får psykiske helseproblemer. I tillegg til biologiske, psykologiske og sosiale årsaker, fins det viktige ytre faktorer: krig, vold i hjem og nærmiljø, seksuelt misbruk og andre traumer. Men fattigdom er også viktig å merke seg som bidragsfaktor. Dette skyldes både rent fysiske grunner som feil- og underernæring, men også at fattigdom i seg selv gir belastninger som er større enn hva som er til å bære. I vår del av verden har vi en tendens til å tenke at det er vår urbane livsførsel som fører til farlig stress, mens de fattige er nærmere «naturen». De rammes nok mer av fysiske lidelser. Denne forestillingen går WHO nå uttrykkelig til felts mot. Fattigdom er ydmykende, og medfører konstant belastning: Bekymring for om familien har nok å spise, om barna kan gå på skole og få en verdig framtid, og bekymring fordi en ikke har noe å gå på i forhold til uforutsette hendelser som ulykker eller sykdom.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer