DEBATT

Bistandspolitikk:

Fattigdomsmål uten retning

Fattigdomsbekjempelse brukes til å begrunne nesten hvilken som helst bruk av bistandsmidler. Nettopp derfor er målet uegnet til å styre bistanden.

FATTIGDOM: Å redusere fattigdom er det overordnede målet for norsk utviklingspolitikk, men i følge Øyvind Eggen og Nikolai Hegertun er det langt mellom tiltakene som er utformet spesifikt med tanke på å nå målet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
FATTIGDOM: Å redusere fattigdom er det overordnede målet for norsk utviklingspolitikk, men i følge Øyvind Eggen og Nikolai Hegertun er det langt mellom tiltakene som er utformet spesifikt med tanke på å nå målet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Å redusere fattigdom har vært et overordnet mål for norsk utviklingspolitikk i flere tiår. Men da vi i Civita ville se på hvordan det står til med fattigdom i norsk utviklingspolitikk, fant vi det vanskelig å se hvordan norsk bistand er tilpasset dette målet. Det er uklart hvordan målet skal forstås og prioriteres, og vanskelig å se hvordan det faktisk styrer bistanden.

Man skulle tro at et overordnet mål skal prioriteres over andre formål, men i praksis ser det snarere ut som om fattigdom forsvinner i alle målene for norsk utviklingspolitikk. Bistanden er underlagt en klynge av ulike mål som bare er løst knyttet til hverandre, som helse, utdanning, vekst, næringsutvikling, demokratisering, menneskerettigheter, likestilling, klima, miljø, styresett, sivilsamfunn, antikorrupsjon – og redusert fattigdom. De formuleres på ulike måter i ulike stortingsmeldinger og statsbudsjetter, og endrer seg gjerne fra år til år.

På toppen av dette er FNs bærekraftsmål lagt til grunn som plattform for norsk utviklingspolitikk. De består av 17 hovedmål og 169 delmål – uprioritert! Det fungerer bra i politisk retorikk, men er uegnet til prioritering i bruken av ressurser. I tillegg brukes bistand indirekte til å styrke norske utenrikspolitiske interesser, ofte uten å være nedskrevet i det hele tatt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer