FORSTERKER ULIKHETER: Når pandemien inntar den tredje verden synliggjøres og forsterkes globale ulikheter og urettferdighet Foto: EVARISTO SA / AFP / NTB Scanpix)
FORSTERKER ULIKHETER: Når pandemien inntar den tredje verden synliggjøres og forsterkes globale ulikheter og urettferdighet Foto: EVARISTO SA / AFP / NTB Scanpix) Vis mer

LEDER

Coronaviruset:

Fattige er de neste ofrene

De aller fattigste er de neste ofrene for covid-19. Verden har ingen tid å miste når det gjelder hjelp.

Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Pandemien synes sakte å komme under kontroll i store deler av Europa. I USA advarer helsemyndighetene mot for rask og omfattende åpning av samfunnet, men president Donald Trump lytter sjelden til fagkunnskap. I USA vil det trolig bli verre før det blir bedre. I Sør-Amerika, ikke minst i Brasil, herjer covid-19 uten effektive kontrolltiltak. Dette viser hvordan pandemien nå vil spre seg. De aller fattigste er de neste ofrene.

FÅR KRITIKK: Brasils president Jair Bolsonaro kritiseres. Video: AP. Reporter: Madeleine Liereng / Dagbladet TV Vis mer

Fattige land har som regel et svakt helsevesen og ingen økonomiske muligheter til å støtte næringer og arbeidsplasser som er truet. Faren handler ikke bare om selve sykdommen, men om de store konsekvensene for fattige lands økonomi. Når pandemien inntar den tredje verden synliggjøres og forsterkes globale ulikheter og urettferdighet.

Verdensøkonomien er ventet å krympe med tre til fire prosent i 2020. Det høres kanskje ikke ut som en katastrofe, men mange steder vil nettopp det være dekkende. Råvareprisene har falt med over 20 prosent i år, og slike varer er særlig viktige for utviklingsland. All turisme har fått bråstopp og kontantoverføringene fra familie som jobber utenlands har sunket sterkt. Hele den uformelle økonomien, de fattiges arbeidsmarked, er sterkt rammet.

Alt dette kommer samtidig som de fattige landenes gjeldsbyrde er større enn noen gang. Økonomer har beregnet at 77 fattige land bare i år skal betale 62 milliarder dollar i renter og avdrag. Land med lav og lav til middels inntekt har en samlet utenlandsgjeld på ufattelige 2.1 billiarder dollar. Mange av disse landene har ingen mulighet til å oppfylle alle sine forpliktelser. Gjeldsbyrden vil i seg selv begrense fattige lands muligheter til å hjelpe egen befolkning.

Ifølge FNs matvareprogram kan inntektstap som følge av viruset føre til en kraftig økning i antall mennesker som lever i sult. De siste fire årene har væpnede konflikter, klimaskiftet og økonomisk ustabilitet økt tallet på folk som lever i akutt sult fra 80 til 135 millioner. Pandemien kan føre ytterligere 130 millioner inn i en slik tilstand i løpet av desember, hevder matvareprogrammets sjeføkonom Arif Hussein. Da vil verden ha en kvart milliard mennesker i en alvor tilstand av sult.

Det er innlysende at alt dette kan utvikle seg til en eksplosiv situasjon med kriger, sosial uro og store folkemasser på vandring mot Europa og USA. Verden har ingen tid å miste når det gjelder hjelp til de fattigste og mest utsatte.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer