ENKLE TILTAK: Noe så banalt som en enkel solcelledrevet vannpumpe har gitt Enare og familien Haramo mer langsiktige muligheter til å klare seg gjennom tørkeperioder. Rent vann kan tappes 5 minutter unna jordhytten deres. 
Illustrasjonsfoto: AFP
ENKLE TILTAK: Noe så banalt som en enkel solcelledrevet vannpumpe har gitt Enare og familien Haramo mer langsiktige muligheter til å klare seg gjennom tørkeperioder. Rent vann kan tappes 5 minutter unna jordhytten deres. Illustrasjonsfoto: AFPVis mer

Fattige jenter betaler den høyeste klimaprisen

- De fattigeste landene betaler prisen for Vestens mangeårige utslippsfest - jenter og unge kvinner rammes hardest. Kjære Erik Solheim: Sett jenters perspektiv på agendaen i norsk miljø- og bistandspolitikk nå.

Hyppigere og mer intense tørkeperioder, flommer, branner, stormer, sykloner og hetebølger. Mens kloden herjes av ekstremvær, er Norge rammet av ekstremflaks. Vår reaksjon er å utsette Klimameldingen og nødvendige klimatiltak. Fortsatt diskuterer vi klimakutt hjemme versus ute. Man skulle tro vi hadde god tid. Men sannheten er at konsekvensene av klimaendringene allerede er merkbare. I store deler av verden er matsikkerhet, tilgang på rent vann og sanitærforhold truet. Vi som har skapt problemet, har også et ansvar for å rydde opp. La oss gi dem som rammes aller hardest av vår utslippsfest, i det minste kunnskapen og muligheten til å beskytte seg mot følgene.

Klimaendringer er kjønnsdiskriminerende. Kvinner og jenter utgjør 70 prosent av verdens fattige, de som lever under en dollar om dagen. De fattigste har også dårligst forutsetning for å tilpasse seg. Dermed er de ekstra sårbare overfor klimaendringer. Plans ferske klimarapport «Weathering the storm: Adolescent girls and climate change» viser hvor hardt klimaendringer og naturkatastrofer rammer jenter spesielt. 90 prosent av de som omkom i syklonen i Bangladesh i 1991 var jenter og kvinner, og 80 prosent av de som omkom under tsunamien i 2004 var jenter og kvinner. Mye grunnet tradisjonelle kjønnsroller lærer aldri jenter grunnleggende overlevelsesferdigheter som svømming, klatring og livredning. Tørke fører til at jentene må gå lengre etter vann og ved. At jenter må bruke en større del av døgnets våkne timer på å hente ved og vann, gjør samtidig at de får mindre tid til å gå på skole. Kriser og familieoppbrudd gjør kvinner også mer utsatt for vold og voldtekt.

Konsekvensene av klimaendringene forsterker den dype urettferdigheten som jenter i fattige land lenge har blitt utsatt for. Samtidig gir arbeidet med klimatilpasning størst effekt hvis jenter får kunnskapen og mulighetene de trenger for å bli hørt. Jenter og kvinner er ikke bare ofre i klimakampen. De er også nøkkelen til løsningen.

Under klimaforhandlingene i Cancun deltok kvinner for første gang i diskusjoner, delegasjoner og forhandlingsteam. Resultatet var at kjønnsperspektiv på klima og miljøutfordringer for første gang ble en del av sluttdokumentet. 2012 er året for å ta kvinner og jenter på alvor.

I Plans klimarapport er jenter i Bangladesh og Etiopia spurt om hva de selv føler er nødvendig for å håndtere klimaendringene. Jentene svarer at de ønsker seg:

•Større tilgang til god utdanning.

•Bedre beskyttelse mot kjønnsbasert vold i forbindelse med katastrofesituasjoner.

•Økt deltakelse der beslutninger tas, og ved utforming av risikoreduserende aktiviteter.

Ettersom unge jenter rammes hardest av klimaendringene, kan de bringe inn viktig informasjon som gjør forebyggingen mer effektiv. Kunnskap og utdanning bidrar til å redusere sårbarheten for katastrofe og klimarisiko. Når jenter får utdanning, øker det drastisk deres mulighet for å finne arbeid, bygge mer motstandsdyktige familier og støtte utdanning av sine egne barn. Utdanning er den beste klimaforsikringen fattige jenter kan få.

Mange av de viktigste effektene av jenters utdanning gjør seg først gjeldende når jenter får ungdomsskole. Likevel er satsning på ungdomsskole for jenter fraværende i norsk utviklingspolitikk. I 2009 gikk kun 2 prosent av norsk utdanningsbistand til ungdomsskole, og bare en tredjedel av dette gikk til tiltak spesielt rettet mot jenter.

Vi i den rike delen av verden har hovedansvaret for å stanse klimaendringene før de når et uhåndterlig nivå. Vi har et like selvfølgelig ansvar for å bidra til å dempe konsekvensene av klimaendringene vi allerede ser, særlig ovenfor de som blir hardest rammet. Kjøp av brasiliansk regnskog hjelper ikke tørkerammede jenter på Afrikas horn i 2012. Klimatiltak og bistand som ikke tar høyde for at fattige jenter bærer den største byrden av klimaendringene, forverrer forskjellsbehandlingen og øker lidelsene for de aller svakeste. I arbeidet med klimaløsninger og fattigdom er kvinners deltagelse avgjørende. Ikke bare er kvinner i stor grad familiens beslutningstaker, de har også et unikt generasjonsperspektiv.

Norske myndigheter må:

•Øke innsatsen for å gi unge jenter i utviklingsland utdanning, det er på tide at regjeringen ser behovet for særlig satsing på ungdomsskole.

•Gjøre behovet for beskyttelse av jenter mot overgrep styrende i alle tiltak rettet mot klimatilpasning og håndtering av klimakatastrofer.

•Stille seg i første rekke når det gjelder å sørge for at jenter får delta og at deres stemme bli hørt og tatt hensyn til.

12 millioner mennesker ble for noen måneder siden rammet den verste tørken på 60 år Afrikas Horn. I Shebedino i Etiopia, et av de hardest rammede områdene, møtte vi for noen uker siden familien Haramo. Barna var alle i faresonen for feilernæring, men datteren deres Enare på fem år klarer seg nå fordi hun får ukentlig energirikt mattilskudd fra Plan. Noe så banalt som en enkel solcelledrevet vannpumpe har gitt Enare og familien Haramo mer langsiktige muligheter til å klare seg gjennom tørkeperioder. Rent vann kan tappes 5 minutter unna jordhytten deres.

Som miljø- og utviklingsminister kan du, Erik Solheim, sette i gang flere tiltak som gir trippel gevinst for jenter og unge kvinner i fattige land. Som historien om Enare viser finnes det løsninger. De koster ikke mye, og de kan settes i verk i dag. Tar du utfordringen?

SAMARBEID: Gunhild Stordalen har engasjert seg i Plan Norge og vært på reise med generalsekretær Helen Bjørnøy til Etiopia. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer