Fattige jenter betaler den høyeste klimaprisen

- De fattigeste landene betaler prisen for Vestens mangeårige utslippsfest - jenter og unge kvinner rammes hardest. Kjære Erik Solheim: Sett jenters perspektiv på agendaen i norsk miljø- og bistandspolitikk nå.

ENKLE TILTAK: Noe så banalt som en enkel solcelledrevet vannpumpe har gitt Enare og familien Haramo mer langsiktige muligheter til å klare seg gjennom tørkeperioder. Rent vann kan tappes 5 minutter unna jordhytten deres. 
Illustrasjonsfoto: AFP
ENKLE TILTAK: Noe så banalt som en enkel solcelledrevet vannpumpe har gitt Enare og familien Haramo mer langsiktige muligheter til å klare seg gjennom tørkeperioder. Rent vann kan tappes 5 minutter unna jordhytten deres. Illustrasjonsfoto: AFP Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Hyppigere og mer intense tørkeperioder, flommer, branner, stormer, sykloner og hetebølger. Mens kloden herjes av ekstremvær, er Norge rammet av ekstremflaks. Vår reaksjon er å utsette Klimameldingen og nødvendige klimatiltak. Fortsatt diskuterer vi klimakutt hjemme versus ute. Man skulle tro vi hadde god tid. Men sannheten er at konsekvensene av klimaendringene allerede er merkbare. I store deler av verden er matsikkerhet, tilgang på rent vann og sanitærforhold truet. Vi som har skapt problemet, har også et ansvar for å rydde opp. La oss gi dem som rammes aller hardest av vår utslippsfest, i det minste kunnskapen og muligheten til å beskytte seg mot følgene.

Klimaendringer er kjønnsdiskriminerende. Kvinner og jenter utgjør 70 prosent av verdens fattige, de som lever under en dollar om dagen. De fattigste har også dårligst forutsetning for å tilpasse seg. Dermed er de ekstra sårbare overfor klimaendringer. Plans ferske klimarapport «Weathering the storm: Adolescent girls and climate change» viser hvor hardt klimaendringer og naturkatastrofer rammer jenter spesielt. 90 prosent av de som omkom i syklonen i Bangladesh i 1991 var jenter og kvinner, og 80 prosent av de som omkom under tsunamien i 2004 var jenter og kvinner. Mye grunnet tradisjonelle kjønnsroller lærer aldri jenter grunnleggende overlevelsesferdigheter som svømming, klatring og livredning. Tørke fører til at jentene må gå lengre etter vann og ved. At jenter må bruke en større del av døgnets våkne timer på å hente ved og vann, gjør samtidig at de får mindre tid til å gå på skole. Kriser og familieoppbrudd gjør kvinner også mer utsatt for vold og voldtekt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer