Fattige som alibi for dambygging

Mellom 10 og 30 millioner mennesker er tvangsflyttet på grunn av dambygging i India.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Indiske dammer

Statsminister Jens Stoltenberg hevder at damprosjektene i India er demokratisk forankret, men er de det når de som får sine landsbyer oversvømt, blir tatt med på råd først seks år etter at det er besluttet å bygge? spør Tonje Folkestad, leder i Foreningen for Internasjonale Vann- og Skogstudier (FIVAS) og Himanshu Thakkar, en av kritikerne av damprosjektene.

Under sitt offisielle besøk i India nylig ble statsminister Jens Stoltenberg kritisert for å hjelpe norske bedrifter til milliardkontrakter i den indiske vannkraftsektoren. Hvorfor er det så sterk motstand mot vannkraftutbygginger i India? - skal vi tro Stoltenberg, er jo formålet å skape utvikling ved hjelp av miljøvennlig energi.

India er verdens nest største dambygger, bare slått av Kina. Landets første statsminister, Jawaharlal Nehru, erklærte dammer som «vår tids templer», og gjennom de drøyt 50 årene siden frigjøringen har India satset massivt på dambygging for vanning og kraftproduksjon som en sentral del av sitt moderniseringsprosjekt. Men dambyggingen har i mange tilfeller vakt voldsom motstand fra fattige småbønder og landsbyboere, ofte adivasier (samlebetegnelse på stammefolk). Det har vært ført årelange kampanjer, demonstrasjoner og rettssaker. Den mest kjente kampen har utspilt seg i Narmada-dalen, der flere hundre tusen mennesker må flytte etter hvert som hjemstedene deres oversvømmes. Deres kamp har blant annet vakt den anerkjente forfatteren Arundhati Roys engasjement, og Roy kom også med krass kritikk mot Norges statsminister under hans indiabesøk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer