Fattiges toppskatt

«Alle lovlige spill begrunnes med at de skal skaffe penger til gode formål. Men gjør pengespillene virkelig det, og hvem betaler egentlig regningen?»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

De siste tiårenes liberalisering har gjort Norge til et av Europas fremste spilleland, med 22 milliarder i omsetning. Regjeringen skal snart legge fram «en samlet gjennomgang av spill- og lotteriområdet». Vi vet ikke hvilke endringer som vil bli foreslått, bortsett fra at regjeringen ønsker å fjerne et særnorsk fenomen - at grådige spilleautomater står i butikkene hvor alle ferdes. Alle lovlige spill begrunnes med at de skal skaffe penger til gode formål. Men gjør pengespillene virkelig det, og hvem betaler egentlig regningen? Finansdepartementer ønsker ikke at inntekter skal øremerkes til bestemte formål. Dette gjelder selv logiske øremerkinger: Bensinavgiften skal ikke gå til veier, alkoholavgiften ikke til forebygging. Det gjøres ett unntak fra denne regelen: Inntekter fra lovlige pengespill skal gå til bestemte formål. I hvert fall i teorien.

Fra spilleautomatene går sju øre pr. krone til en organisasjon. Store inntekter går til private selskaper som står for driften. Norsk Tippings overskudd skal deles mellom kultur, forskning og idrett. Idrettsmidlene fordeles etter søknad, men midlene til kultur og forskning forsvinner inn i statskassen på samme måte som skatter og avgifter. «Øremerkingen» kan neppe sies å være reell. Staten måtte uansett, som i andre land, bevilge penger til forskning og kultur. Til tross for tippemidlene bevilger Norge mindre til forskning enn de landene vi sammenlikner oss med. Ville det blitt bevilget enda mindre uten tippemidler? Det kan like godt være at tippemidlene bare medfører at staten slipper å bevilge så mye fra skatter og avgifter som de ellers måtte gjøre. I USA er det påvist at det er dette som skjer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer