De siste tiårenes liberalisering har gjort Norge til et av Europas fremste spilleland, med 22 milliarder i omsetning. Regjeringen skal snart legge fram «en samlet gjennomgang av spill- og lotteriområdet». Vi vet ikke hvilke endringer som vil bli foreslått, bortsett fra at regjeringen ønsker å fjerne et særnorsk fenomen - at grådige spilleautomater står i butikkene hvor alle ferdes. Alle lovlige spill begrunnes med at de skal skaffe penger til gode formål. Men gjør pengespillene virkelig det, og hvem betaler egentlig regningen? Finansdepartementer ønsker ikke at inntekter skal øremerkes til bestemte formål. Dette gjelder selv logiske øremerkinger: Bensinavgiften skal ikke gå til veier, alkoholavgiften ikke til forebygging. Det gjøres ett unntak fra denne regelen: Inntekter fra lovlige pengespill skal gå til bestemte formål. I hvert fall i teorien.

Fra spilleautomatene går sju øre pr. krone til en organisasjon. Store inntekter går til private selskaper som står for driften. Norsk Tippings overskudd skal deles mellom kultur, forskning og idrett. Idrettsmidlene fordeles etter søknad, men midlene til kultur og forskning forsvinner inn i statskassen på samme måte som skatter og avgifter. «Øremerkingen» kan neppe sies å være reell. Staten måtte uansett, som i andre land, bevilge penger til forskning og kultur. Til tross for tippemidlene bevilger Norge mindre til forskning enn de landene vi sammenlikner oss med. Ville det blitt bevilget enda mindre uten tippemidler? Det kan like godt være at tippemidlene bare medfører at staten slipper å bevilge så mye fra skatter og avgifter som de ellers måtte gjøre. I USA er det påvist at det er dette som skjer.